Stille start

Så ble det desember, og i alle anstendige hjem har juleplatene selvsagt stått fremme en stund. Da jeg startet sesongen tidligere i høst, ble jeg så giret at jeg var i ferd med å kjøpe Blondies "Yuletide Throwdown", opprinnelig utgitt på flexisingel i 1981, som i år er ute på tolvtommer. Det var helt til jeg kom på at jeg alltid har syntes den innspillingen var sekunda vare, og jeg avbrøt transaksjonen. Derimot kjøpte jeg en samle-LP fra Bear Family Records: "There`s Trouble Brewin..." med julelåter fra rock and roll-eraen. De fleste hadde jeg fra før, det er tross alt ikke så mange sanger som passer beskrivelsen, men jeg hadde dem ikke på vinyl (noe som helt klart er en halvgod unnskyldning). 

Oversikten over årets utgivelser virker ikke umiddelbart imponerende, så jeg ser for meg at det blir enda et år der man setter seg bedre inn i tidligere kjøp. Som mange vet er det store forsinkelser på platetrykkeriene for tiden. Vi i Nordpolen musikklubb kom oss heldigvis unna problemene etter et midlertidig tilbakeslag. Selv om jeg er inhabil, må jeg si at årets utgivelse fra Nordpolen er uhyre sterk: "Post Apocalypse Christmas EP" med Gruff Rhys. Mer om den senere i desember. 

Som alltid vil det komme en del uannonserte slipp, som jeg forhåpentlig klarer å få med meg. Først nylig oppdaget jeg at Black Midi slapp to julelåter i fjor. Jeg så Black Midi på Bylarm for noen år siden, og ventet meg derfor julesanger med mange krumspring og taktskifter, men jammen ser det ut til at de gikk til oppgaven med altfor stor ærbødighet. Det er menneskelig forståelig, men kunstnerisk skuffende! Det viser at jeg kanskje bør ha større sympati med artister som ikke klarer å bringe noe nytt til torgs innen julemusikken. Det skal dog legges til at inntektene fra Black Midis utgivelse gikk til veldedighet.

Samleren "It´s a Cool Cool Christmas" på Jeepster Records er også en veldedighetsplate. Den nyutgis i år, for første gang på vinyl, tror jeg. Den var en sensasjon da den kom i 2000, og den er fortsatt bemerkelsesverdig god.

Da jeg fortsatt brente en årlig jule-cd med 24 låter til venner og bekjente, ble Solomon Burkes "Presents for Christmas" vurdert og forkastet i flere år. Da jeg hørte den igjen nylig, slo det meg at den jo er helt fantastisk. Hva tenkte jeg på? Så langt er det årets oppdagelse for meg. Solomon Burke husker både på pene piker og politifolk når han deler ut presanger: