Er det snart over? Det har jo nettopp begynt! Jeg hadde håpet på 24 innlegg her i år, men som så ofte før skled det ut midtveis i måneden, og jeg hentet meg aldri inn igjen. Som vanlig føler jeg meg lite oppdatert på nye utgivelser, og samtidig har jeg ikke hørt nok på det som allerede finnes i samlingen.
Jeg har kjøpt uvanlig få juleplater i år. Andy Partridge og hans "My Failed Christmas Career" er årets mest spennende for min del. Selvsagt ved siden av vår egen "Wishing You a Rave Christmas" av The Raveonettes. Den ble en stor suksess, utsolgt et stykke før jul, og det har bare skjedd noen få ganger før.
Snowflakes Christmas Singles Club ga ut to singler i år. Begge var meget bra. Annie Jay fra California bidro med "Christmas morning".
Molly Burch kom med en julesingel i år, som muligens har vært å få tidligere på en spesialutgave av albumet "The Molly Burch Christmas Album" fra 2019. Det er synd de låtene ikke er med på originalalbumet, for da kunne det virkelig nærmet seg perfeksjon.
Årets julekonsert ble med Spirit in the dark på Herr Nilsen. Der var fremførelsen fremragende og stemningen god.
The Shades er et band jeg aldri har hørt om før, men likefullt hadde noen funnet frem og nyutgitt deres skranglete julesingel fra 1964. Dette var høytidens mest overraskende og sjarmerende utgivelse:
I desember døde Svenne Hedlund, vokalisten i The Hep Stars, som i vår sammenheng alltid vil bli husket for "Christmas on My Mind" fra 1967:
Hilma Nikolaisen slapp sin sjette julesang i år. Det ligger vel i kortene at det blir et helt album om noen år? Håper det!
Baby, Baby (The One and only Jesus)
Mitt eneste bruktkjøp var The Ramsey Lewis Trio med "More sounds of Christmas". Det er mitt andre julealbum med Ramsey Lewis, og om det finnes flere, vil jeg ha dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar