Din juleleverandør: King Records

Foruten Nordpolen musikklubb og nederlandske Snowflakes Christmas Singles Club kjenner jeg ikke til noen plateselskap som bare gir ut julemusikk. Men det finnes flere selskap som har gitt ut en anselig mengde julemusikk ved siden av sitt daglige virke. Tidligere har jeg skrevet om loungemusikk fra Capitol Records, og fremover skal jeg skrive om flere selskapers produksjon. Først ut er King Records i Cincinatti, som eksisterte mellom 1943 og 1975.

Jeg skal innrømme at jeg ikke kjente noe særlig til selskapet før albumet "A Merry Christmas" ble nyutgitt i 2019 på Sundazed Music. Albumet ble første gang utgitt i 1959. Her er det samlet en del av selskapets artister, som gjør versjoner av både nye og velkjente julelåter. Selskapet ble opprinnelig startet for å gi ut "hillbillymusikk", men det eneste sporet man finner av den genren her er "Jingle Bells", tolket av Cowboy Copas (som døde i 1963 i samme flyulykke som Patsy Cline mistet livet i). Versjonen kan umiddelbart virke konvensjonell, men bare vent til (steel)gitaristen begynner å spille.

Grunnleggeren av King Records, Syd Nathan, skal ha vært noe av en diktator, som visstnok satte en skrekk i artistene på selskapet. På juleplaten er det ingen spor av det, det er naturlig nok den rene idyll som hersker. Nathan signerte en mengde afroamerikanske artister, ikke fordi han jobbet bevisst for integrering, men for å øke markedsandelene sine. Dette sikret ham senere en plass i Rock and Roll Hall of Fame, som en som ved hjelp av "krysspollinering" la til rette for at rock & roll kunne oppstå. En av de afroamerikanske artistene på King Records var Bill Doggett. Jeg har hørt såpass mye av Doggett til å vite at når han spiller, da lytter man, om man ikke har hammondtraumer fra oppveksten:

Bill Doggett ga ut et helt julealbum for King, og det var også på dette selskapet James Brown ga ut sin første jule-lp i 1966.

"A Merry Christmas" viser at foruten å gi ut hillbillymusikk og det som ble kalt "race records", hadde King også en forkjærlighet for søte barnestemmer og easy listening til et godt voksent publikum. Et eksempel på sistnevnte er "Merry Christian to Michael" av Lillian Brooks

Det finnes også et japansk plateselskap som heter King. Hvis du vil vite mer om deres juleproduksjon, kan jeg anbefale denne podcasten her.