I 1996 startet Capitol Records utgivelsen av plateserien
"Ultra Lounge". De hadde tømt sitt velorganiserte arkiv for alt som kunne falle inn
under lounge- eller easy listening-kategorien. Musikken er fra 1940-til
1960-tallet, og man kan anta at Capitol neppe hadde sett for seg at denne musikken
skulle bli salgbar igjen.
Ultra Lounge-serien var forseggjort, inndelt i temaer og med fristende og megetsigende titler som "Mondo Exotica", "Bachelor Pad Royale" og "Organs In Orbit". En velskrevet covertekst som appellerte til moderne lounge lizards hørte med, i tillegg fulgte passende drinkoppskrifter med hver plate. Platene hadde også hemmelig ekstraspor, noe som var blant nittitallets store gleder. Ultra Lounge-serien var designet for alle som følte tilhørighet til The Cocktail Nation. Musikken var av en blanding croonere og orkesterledere, og som oftest var det ikke standardversjoner de presenterte.
Blant platene i Ultra Lounge-serien var det også juleplater, i første omgang "Christmas Cocktails 1 og 2". Jeg kan fortsatt huske den euforiske gleden det var å sette på "Christmas Cocktails, Part One (Hi-Fi Holiday Cheer from Santa's Pad)" for første gang, og høre Billy Mays "Rudolph the Red-Nosed Mambo":
Ultra Lounge-serien var forseggjort, inndelt i temaer og med fristende og megetsigende titler som "Mondo Exotica", "Bachelor Pad Royale" og "Organs In Orbit". En velskrevet covertekst som appellerte til moderne lounge lizards hørte med, i tillegg fulgte passende drinkoppskrifter med hver plate. Platene hadde også hemmelig ekstraspor, noe som var blant nittitallets store gleder. Ultra Lounge-serien var designet for alle som følte tilhørighet til The Cocktail Nation. Musikken var av en blanding croonere og orkesterledere, og som oftest var det ikke standardversjoner de presenterte.
Blant platene i Ultra Lounge-serien var det også juleplater, i første omgang "Christmas Cocktails 1 og 2". Jeg kan fortsatt huske den euforiske gleden det var å sette på "Christmas Cocktails, Part One (Hi-Fi Holiday Cheer from Santa's Pad)" for første gang, og høre Billy Mays "Rudolph the Red-Nosed Mambo":
Det var også her jeg første gang hørte Les Brown and His Band of Renown spille seg gjennom Nøtteknekker-suiten på seks minutter og 32 sekunder, en versjon Brian Setzer senere skulle ta til seg. På denne platen oppdaget jeg også Julie Londons "I'd Like You for Christmas". Jeg har aldri senere funnet noe i hennes katalog som matcher den:
Allerede året etter, i 1997, kom "Christmas Cocktails, Part Two (Another Round of Cool Holiday Spirits", denne gang med grønt cover. Albumet besto av mer av det gode, like forseggjort innpakket som den forrige. Den store oppdagelsen for min del på volum to var June Christys "The Merriest" fra juleplaten "This Time of Year" fra 1961. Det skal godt gjøres å ønske folk en god jul og et godt nytt år på en så cool og avslappet måte som Christy. Denne hører hjemme i undergenren beatnick-jul:
Ultra Lounge-serien var ikke lett tilgjengelig i norske butikker, så her måtte man ty til folk med internettilgang for å få det med seg. Utover 2000-tallet ble likevel "Christmas Cocktails"-platene en del av Platekompaniets juleutvalg, og det til en latterlig billig penge. I 2014 ble de to første Christmas Cocktails-albumene også gitt ut på vinyl.
Først i 2004 kom den tredje samlingen, "Christmas Cocktails, Part Three (Yule Tide Cheer Through the Year)". Det var post-Napster og inntjeningen var ikke den samme i platebransjen. Derfor var det en utgivelse som så billig ut, på grensen til sjuskete. Førsteinntrykket av musikken var også skuffende, men ved nærmere gjennomlytting kan man konstatere at den er mer konvensjonell enn forløperne, men versjonene er solide. Det er absolutt ingenting å utsette på Johnny Mercers tolkning av "Jingle Bells".
I 2009 kom det også en "Christmas Cocktails, Vol. Four (Yule Tide Cheer Through the Year", men den var kun tilgjengelig som mp3. Den fikk jeg aldri med meg, men de to første "Christmas Cocktails"-platene hører hjemme i enhver platesamling som ønsker julen velkommen.
Allerede året etter, i 1997, kom "Christmas Cocktails, Part Two (Another Round of Cool Holiday Spirits", denne gang med grønt cover. Albumet besto av mer av det gode, like forseggjort innpakket som den forrige. Den store oppdagelsen for min del på volum to var June Christys "The Merriest" fra juleplaten "This Time of Year" fra 1961. Det skal godt gjøres å ønske folk en god jul og et godt nytt år på en så cool og avslappet måte som Christy. Denne hører hjemme i undergenren beatnick-jul:
Først i 2004 kom den tredje samlingen, "Christmas Cocktails, Part Three (Yule Tide Cheer Through the Year)". Det var post-Napster og inntjeningen var ikke den samme i platebransjen. Derfor var det en utgivelse som så billig ut, på grensen til sjuskete. Førsteinntrykket av musikken var også skuffende, men ved nærmere gjennomlytting kan man konstatere at den er mer konvensjonell enn forløperne, men versjonene er solide. Det er absolutt ingenting å utsette på Johnny Mercers tolkning av "Jingle Bells".
I 2009 kom det også en "Christmas Cocktails, Vol. Four (Yule Tide Cheer Through the Year", men den var kun tilgjengelig som mp3. Den fikk jeg aldri med meg, men de to første "Christmas Cocktails"-platene hører hjemme i enhver platesamling som ønsker julen velkommen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar