Årets utgivelser

Det er tid for å gå gjennom årets utgivelser av juleplater.

Skal man først kjøpe en plate med kommersiell julemusikk som låter 2017, da er Sias juleplate tingen. Tekstmessig utvider hun ikke julens vokabular med "Everyday Is Christmas", men sangene er fengende og de er alle originalkomposisjoner. Hvem andre gir ut et julealbum med bare nyskrevet materiale? Nesten ingen! Fordelen med platen er også den, at den kan spilles når du er sammen med folk som synes at du vanligvis har en aparte smak i julemusikk.

Markedsføring for Sia på Jernbanetorget i Oslo før jul.

Sunturns var her igjen med en ny juleplate, en trespors singel. De holdt nok en storartet julekonsert på Parkteatret, og blant mange andre kvaliteter må jeg si at bandet eksellerer i sjarmerende småsnakk på scenen. Det gjør derimot ikke Chris Isaak, som i år ga ut et opptak på cd og dvd av en julekonsert fra 2004. I alle fall mestrer han ikke scenesnakket på denne konserten, der de flaue replikkene kommer hyppig. Det er rart å tenke på at Isaak ble ansett som en melankolsk artist, på grensen til dyster, da han debuterte i 1985. På årets utgivelse er det underholdningsartisten vi får oppleve. Representanter fra militæret er til stede og de hylles som seg hør og bør på en amerikansk julekonsert. Den dårlige humoren og de småslappe versjonene trekker ned, selv ikke de mange og utmerkede dress-skiftene kan ta oppmerksomheten bort fra det.

Jeg fikk også med meg singelboksen med julehilsenene The Beatles laget til fanklubbmedlemmene fra 1963 til 1969. De har jeg skrevet mer inngående om tidligere. Kommer du virkelig til å spille dette her hver jul, tenkte jeg et øyeblikk før jeg betalte en tusenlapp for boksen. Jo, det gjør jeg helt sikkert, er konklusjonen min nå. Jeg har jo hørt dem før digitalt, men det var en egen andektighet ved å spille de en-sides singlene en etter en.

Årets første kjøp var "Christmas Up North" fra det tyske selskapet RWA (Richard Weize Archives). Det er en lekker titommer med kanadiske arttister. Apropos Beatles, på den dukket det opp en novelty beatlesjulesang jeg ikke har hørt før: Garry Ferrier med "Ringo Deer" fra 1964:

Et annet høydepunkt fra denne samlingen, som er blant årets beste kjøp, er den franskkanadiske perlen "Le rock'n'roll du Père Noël" av Marcel Martel fra 1958.

Fra samme selskap kjøpte jeg "Boogie Woogie Santa Claus - An R&B Christmas". Det meste av låtmaterialet her hadde jeg fra før, men denne hadde et bedre lydbilde enn de fleste samlere med gammel julemusikk, og nok en gang laget RWA et forseggjort cover.

Jeg proklamerte 1. desember at det skulle komme en mengde gode juleplater i år. En liten skuffelse var dog "A Tav Falco Christmas". Tav Falco's Panther Burns ga ut et av mine favorittalbum med "The World We Knew" i 1987, et dunkelt mesterverk innen neorockabilly. Men juleplaten deres låter for straight og lettvint. De fleste artister gir bare ut en juleplate i løpet av karrieren, så hvorfor ikke gjøre det skikkelig?

"Dear December" av The Minus Five er ved første lytt et skranglete rockealbum med lavt ambisjonsnivå. Etter et par lytt til innser man at platen er fylt med det man kaller klassisk låtskriverkunst. Og platen viser at "Auld Lang Syne" faktisk kler at glamrock-arrangement. Dessverre fikk hovedperson Scott McCaughey, også kjent fra bandet Young Fresh Fellows, slag like før utgivelsen, men han overlevde heldigvis.

Jeg gjorde bare et bruktkjøp iår, og det var en norsk godbit fra 1979 (eller er den opprinnelig dansk?): "Hammondjul med Ole Erling". Det er en perfekt plate for alle som kan krysse av på at de både liker hammondorgel og julemusikk.

En plate jeg bestilte tidlig, men som kom inn på tampen av julen, var "13 days of Christmas", en spesiallaget samleplate fra Bloodshot Records. Det låter som en fremtidig klassiker i mine ører.
Jeg kunne trukket frem flere artister herfra, for eksempel bandet med det fortreffelige navnet All Our Exes Live in Texas, men legger heller ut en smakebit fra albumet av Ha Ha Tonka the thief.

Man tror at man følger med og at man har skikkelig oversikt over det som er utgitt av julemusikk. Så viser det seg at man har oversett en perle som samleren "Ghost of Christmas Past" fra det belgiske selskapet Les Disques du Crepuscule. Platen ble utgitt første gang i 1981 og har siden kommet ut på nytt i bearbeidede utgaver. Her finner man navn som Aztec Camera, Tuxedomoon, Durutti Column, Michael Nyman, Paul Haig og mange andre artister. Haigs "Scottish Christmas" var et spesielt velkomment bidrag til julemusikksamlingen:

Begge de to sistnevnte platene fortjener å stå ved siden av "A Christmas Record" fra 1981 i platehyllen.

Så: Ble det en bra sesong for julemusikk? Helt fortreffelig, spør du meg.