I år ga Nordpolen musikklubb tre låter av den amerikanske visesangeren Loudon Wainwright III. Singelen kommer 50 år etter at han debuterte som plateartist.
Loudon Wainwright er ikke en man vanligvis tenker på som en juleartist. Men den våkne lytter kan finne rundt et halvt snes julerelaterte sanger fordelt utover hans produksjon – i tillegg til en sang om thanksgiving og en om chanuka. Wainwright har også medvirket på julekonserter med sin musikalske familie.
Singelen åpner med «Christmas Morning», som uten å overdrive må kunne kalles en av de beste julesangene som er skrevet overhodet. Den ble spilt inn til albumet «Social Studies» i 1999, der alle låtene opprinnelig ble skrevet på oppdrag for National Public Radio, som kommentarer til dagsaktuelle tema. Sangen starter med en triviell hjemmesituasjon, men sveiper så uanstrengt over til Midtøsten og trekker linjer tilbake til den kristne julens opprinnelse og budskap.
«I'll Be Killing You This Christmas» er fra Wainwrights album fra 2014, «Haven't Got The Blues (Yet)». Melodien parafraserer «I’ll Be Home For Christmas», mens teksten er en kommentar til amerikansk våpenlovgivning.
Platens b-side, «This Year», ble først utgitt på albumet «Therapy» i 1989. Det er en sørgmodig oppsummering av et år som har vært en stor fiasko. Men hovedpersonen bedyrer at neste år skal bli så mye bedre.
Låtene er fra henholdsvis 1999, 2014 og 1989. Dette er tre låter som føles like relevante i dag, som da de ble skrevet.
Om Loudon Wainwright III
Loudon Wainwright er ikke primært en singelartist. Dette blir den tiende singelen i hans diskografi. Han fikk en noveltyhit i 1973 med «Dead Skunk», som nådde nummer 16 på Billboard-listen, og for den tilfeldige lytter er dette fortsatt hans mest kjente sang.
Han fikk platekontrakt på slutten av 1960-tallet som «Den nye Dylan», i likhet med flere andre artister fra sitt kull. «Album I» kom i 1970, og han har gitt ut gode album helt frem til våre dager, på mange forskjellige plateselskap. I høst er han aktuell med «I’d Rather Lead a Band», et album der han tolker mindre kjente sanger fra Broadway-musikaler.
Wainwright ville opprinnelig bli skuespiller. Skuespillertalentet har han fått brukt ved siden av musikkarrieren, og han har spilt små roller i filmer av regissører som Martin Scorsese, Cameron Crowe og Judd Apatow. Sistnevnte er en stor fan og har gjort mye for å fremme Wainwrights karriere. Wainwright har også profilerte fans som David Letterman og Salman Rushdie, men han har aldri blitt en artist for det store publikum. Det har blitt hevdet at Loudon Wainwright har det mest feilstavede navnet i populærmusikken, derfor skrev han da også sangen «They Spelled My Name Wrong Again».
I Storbritannia ble han tidlig oppdaget av BBCs John Peel, og det er der han har sitt største publikum. Norge er et av de landene han regelmessig spiller i når han besøker Europa. På coveret til «Fame and Wealth» poserer han med en samling stjålne hotellnøkler, blant dem Orion Hotell i Bergen. Han har også gjort konserter her i landet sammen med Lars Lillo Stenberg. Sist Wainwright spilte i Norge var våren 2011.
I norsk sammenheng trekkes det det frem at Loudon Wainwright ble med på en Nei til EEC-turné i Norge før folkeavstemningen i 1972. Dette høres ut som noe som kunne avstedkommet en mengde historier fra en amerikansk outsiders synspunkt. Likevel er dette ikke en hendelse Wainwright nevner i selvbiografien «Liner notes».
Mange av sangene han er så selvbiografiske at Loudon-fans har fått et nokså inngående kjennskap til hans familie. Loudonkjennere visste via sangene godt hvem hans barn var, lenge før de trådte frem som artister – Rufus, Martha og Lucy. Også Wainwrights ekspartnere, forfedre og -mødre er blitt skildret i sangene. Sceneforestillingen «Surviving Twin», der han leser essays av faren og synger egne sanger, er tilgjengelig på Netflix.
Wainwright har også gitt ut flere julesanger enn vi har med på vår singel. Blant annet denne som han også fikk laget en lavbudsjettsvideo til:
Litt kuriosa:
Sommeren 1972 ble Loudon Wainwright III med på turné i Norge i regi av av Akmed – Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid. Foranledningen var at han uanmeldt dukket opp i Oslo hos Rolf Aakervik, “Rolf Raddis”, som han hadde blitt kjent med året før i London. Bandet Rolfs Pris skulle ut på den nevnte turneen, og Wainwright ble med.
De startet i Kristiansand og dro videre på sørvestlandet. Alle bodde privat, og lokale arrangementskomiteer sto for annonseringen, noe som medførte at det som oftest var glissent på benkeradene. Da følget ankom Stavanger, hadde de rotet vekk nummeret til den de skulle overnatte hos. Arrangøren fant musikerne dagen etter på kaien, der de hadde sovet i noen kasser.Det ble ryddet plass i programmet for Wainwright på visefestivalen i Haugesund, der han gjorde inntrykk på mange. Etter en konsert på Orre samfunnshus måtte han si takk for seg og dra til England. Wainwright hadde akkurat sluppet sitt tredje album. Den inneholdt hans eneste singelhit, “Dead Skunk”, men den slo ikke an før året etter.
Man skulle tro at denne turneen inneholdt nok interessant materiale til en helaftens film. En amerikansk visesanger med komisk timing i tospann med en politisk bevegelse som utad ikke virket full av humør. Privat var de nok ikke så strenge. Olav H. Hauge skrev tross alt i dagboken sin etter å ha møtt ungdommene på visefestivalen i Haugesund: “Dei har mykje moro dei unge i dag”.
I 2017 kom Loudon Wainwright med boken om sitt liv, “Liner notes”. Han skriver om sine favorittbadesteder, han forteller om da han klarte å rote til den eneste replikken han hadde i “Mission: Impossible”, og mange andre små og store opplevelser. Hva skrev han så om opplevelsene på turneen i Norge? Ikke ett ord!
This Year
Leap Of Faith
Conspiracies
Christmas Morning
Looking at the Calendar
I'll Be Killing You This Christmas
Last Day of the Year
Suddenly It's Christmas (live)
Suddenly It's Christmas (studio version)
Newt Gingrich is Running The Town
Litte drummer (with John Scofield)
Thanksgiving
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar