Sinatras saturnalia

For noen år siden gikk jeg gjennom Bing Crosbys omfangsrike juleplateproduksjon her. Hans kollega og konkurrent Frank Sinatra ga også ut flere juleplater, som man stadig finner i butikkene, om enn ikke alltid med originalcover eller originaltittel, for ikke å si med den opprinnelige låtrekkefølgen. Senest denne uken i en platebar bladde jeg meg gjennom Sinatra-juleplater av ukjent opphav.  

Her skal jeg prøve å rydde opp i den litt forvirrende juleplateproduksjonen til Sinatra, for egen del og forhåpentlig for andres.

Det var kollegaen og konkurrenten Bing Crosby som fikk førsteretten på mange av de kjente julesangene. Men Sinatra har også en bunke med julelåter skrevet spesielt for ham. Ingen av dem ble store hits, men flere må kalles klassikere innen julemusikken.

Francis Albert Sinatra begynte platekarrieren i 1939 med Harry James Orchestra. I 1944 hadde han en hit i USA med "White Christmas", to år etter at Bing Crosby ga den ut. Sinatra var den store helten blant tenåringsjentene i bobbysox-kulturen, og de sendte den til niendeplass på Billboard-listen.

Sinatra hadde også juleinnspillinger med på såkalte V-discs, plater som ble sendt rundt til amerikanske soldater der de var stasjonert. Denne praksisen begynte i 1943 og varte til 1949. Her er en julemedley fra en slik innspilling.

"Christmas songs by Sinatra" kom i 1948 og var et julealbum i navnets opprinnelig betydning: Fire 78-plater samlet i et album. Noen av sangene var spilt inn samme år, andre var tidligere gitt ut som singler.  

Det er verdt å merke seg at på "Have Yourself a Merry Little Christmas" synger han tekstlinjen "Someday soon, we all will be together, If the fates allow, until then we'll have to muddle through somehow". Ti år senere syntes  han det var for deprimerende, og ba tekstforfatteren  skrive det om til noe mer muntert. Han fikk da endret siste setning til "hang a shining star upon the highest bough"

Norskættede Axel Stordahl var arrangør, og på enkelte låter lurer et tett sammenvevd kor bak crooneren, en lyd som mange forbinder med Disney-filmer fra samme periode. Platen kom på slutten av Sinatras første periode som stjerne. De neste fem årene skulle han gå inn i en periode med dalende popularitet.

Samme år hadde han også en originalskrevet julesang på singlen "Christmas Dreaming (A Little Early This Year)". Denne vemodige låten har dukket opp på senere versjoner av albumet.

I 1950 ga Sinatra ut en versjon av "Let it Snow!  Let it Snow!  Let it Snow!"a sammen med The B. Swanson Quartet. Karrieren hadde tatt seg opp igjen da Sinatra gjorde sitt neste fremstøt mot julemarkedet. "Christmas Waltz" fra 1954 er hans første juleklassiker. I første omgang ble den kun b-siden på en nyinnspilling av "White Christmas". 

Denne låten ble også spilt inn på nytt til "A Jolly Christmas With Frank Sinatra". Det albumet kom i 1957, under Sinatras gullalder på Capitil Records. Side en ble viet til verdslige sanger, side to til sanger med et religiøst fundament. Det er nok dette albumet de fleste har fått i posen om de har bedt om en Sinatra-juleplate i plateforretningen. Det solgte jevnt og trutt  hver jul til langt utover 60-tallet. "Mistletoe and Holly" er Sinatras andre juleklassiker, der han i tillegg er kreditert som en av låtskriverne: 

Vi spoler frem til 1964. Sinatra sliter med å holde seg relevant som artist. I 1960 startet han sitt eget plateselskap, Reprise Records. Han ga ut en mengde album. Tidlig på året i 1964 spilte han inn temaalbumet "America, I hear you singing" med Bing Crosby og Fred Waring and his Pennsylvians. Noen måneder senere gjentok de samarbeidet med julealbumet "12 Songs of Christmas". Fred Waring hadde mange år tidligere gjort en av tidenes sprøeste innspilinger med Dry Bones, men i 1964 var det liflig easy listening det gikk i. 

At Bing og Frank kunne fungere godt sammen, hadde verden sett før, for eksempel i den minneverdige duetten de gjorde i "High Society" i 1956. Hvor mye tid de to tilbragte sammen i platestudio i 1964 er likevel usikkert. De tre artistene gjør noen nummer hver for seg, og et par sammen. Sinatra synger den tilbakeskuende "An Old-Fashioned Christmas", men hans beste øyeblikk er versjonen av "I Heard the Bells On Christmas Day", basert på Henry Wadsworth  Longfellows dikt.

Det er et flott album i sin genre, med et vakkert coverbilde av en snølagt fjellandsby. Yngre folk var nok mer interessert i juleplaten til The Beach Boys fra samme år.  Platen kom likevel på niendeplass på Billbords juleliste, men har aldri blitt nyutgitt som en selvstendig utgivelse. Samarbeidet med Crosby og Sinatra er mest fremtredende på den muntre avslutningslåten "The Merriest".

Fire år senere prøvde Sinatra seg på en juleplate igjen, "The Sinatra Family Wish You a Merry Christmas" fra 1968. Denne gangen ville han modernisere seg ved å hente inn sine barn. I platekjøpernes øyne var Nancy Sinatra den største stjernen på den tiden. Sinatra har kastet dressen på coverbildet og ikledd seg en raff, hvit høyhalset genser, som matcher de hvitkledde ungene Nancy, Tina og Frank Jr. Alle får sine solonummer, og sammen gjør de noen humoristiske låter. Det er et morsomt album som jeg har skrevet om tidligere her. Samme år hadde Frank Sinatra tolket samtidens heteste låtskrivere som Joni Mitchell og Jimmy Webb. Og det er  Webb som står bak Frank Sinatras tredje og aller siste juleklassiker, "Whatever Happened to Christmas":

Og dermed var det slutt for Frank Sinatras juleplater. Vi kunne selvsagt nevnt hans versjon av Irving Berlins "I've Got My Love to Keep Me Warm" fra 1961, selv om det egentlig ikke er en julesang. Dessuten finnes det en bemerkelsesverdig versjon til av "Silent Night", den tredje versjonen han spilte inn. Den ble gjort i 1991, syv år etter at platekarrieren var over. Versjonen ble spilt inn til en veldighetsplate til inntekt for et barnesykehus. Nancy støttet ham inn i studio, og Frank jr. spilte piano. 

Kynikere vil si at dette er lyden av en sanger som burde gitt seg for lengst. Andre vil hevde at dette er en gripende versjon av en mann som er gammel og mett av opplevelser.

Hvis man ikke har fått nok, kan man jo også finne noen av julens TV-spesialer Frank Sinatra deltok i. For eksempel denne fra 1957 sammen med Bing Crosby:

Ti år senere gjorde han " A Marshallow World" sammen med Dean Martin:

Bedriftshistorie

Nordpolen musikklubb er historie, det har vært på alles lepper denne høsten. Her er vår historie, som jeg skrev den i omtrent denne versjonen til juleheftet Sagenejul i 2023:

Nordpolen musikklubb – pisker opp julestemningen! 

Det finnes plateselskap som kun gir ut musikk i en sjanger. Men det er ikke mange som bare satser på julemusikk. Det gjør Nordpolen musikklubb, som i år gir ut sin tiende julesingel. 

Altfor mye julemusikk høres ut som den er konstruert på klisjeverkstedet. Det er lett å forstå, prøv selv om du finner noen originale innfallsvinkler til en julesang! Men noen klarer å frigjøre seg fra konvensjonene om hvordan en julesang skal være. Det er slike artister Nordpolen musikklubb ønsker å gi ut plater med. 

Det var i 2014 vi, Geir Henning Hopland og Jan Thomas Hasselgreen, startet vårt virke i julemusikkens tjeneste. Geir Henning hadde lenge ønsket å drive plateselskap, men hva skulle profilen være? Jeg samlet på juleplater og kunne knapt vente til den datoen da det ble legitimt å spille dem høyt. Selvsagt ville jeg bli kompanjong i plateselskapet og sende favorittjulesanger ut i verden! Vi bestemte oss for å gi ut en vinylsingel hvert år, og det i 300 nummererte eksemplarer. 

På musikkhistorisk grunn 

En kveld på Simpson pub laget vi en lang liste med navneforslag. Nordpolen musikklubb var det eneste brukbare. Navnet ga seg selv. Vi bodde begge like ved Nordpolen-krysset. Her hadde vi klippet oss, leid video, spist middag og kjøpt juletre. Vi visste også at strøket oste av musikkhistorie i fortid og nåtid – både fine ting og det stikk motsatte. Junipher Greene startet på gamle Sandaker skole i 1966. Kjartan Kristiansen fra Dumdum Boys hadde vi selv observert på FAU-møte på Nordpolen skole. BigBang ble i 2004 frastjålet musikkutstyr foran øvingslokalet ved Prix-butikken. Tragisk nok døde Jokke Nielsen i nabolaget i oktober i 2000. Et diskoskast lenger nede hadde deLillos spilt sin debutkonsert på klubben The Wall bak Soria Moria. Og i en periode kunne man ikke besøke Mr. Pizza i Torshovgata uten å møte Backstreet Girls. Slik kunne vi fortsatt tilbake til Jolly Kramer Johansen og Inger Jacobsen. 

Sonjas sang 

Vår første utgivelse ble en låt jeg hadde spilt inn fra radioen i 1991, uten intro, og siden hatt et sterkt forhold til: “Jeg gleder meg ikke til jul i år”. Det hadde tatt meg flere år å finne ut at artistens navn var Sonja. 

Gradvis nøstet vi opp historien om Sonjas mystiske låt. Den stammet fra en tekstkonkurranse i Det Nye i 1963, der unge talenter skulle oppdages. Noen eldre tekstforfattere prøvde å infiltrere konkurransen med tekster fylt med ord som ”rock”, “snackbar” og “twist”, men unge Bodil Sivertsen ble en av vinnerne med teksten “Jeg gleder meg ikke til jul i år”. Under arbeidet med utgivelsen fikk vi tak i alle involverte: tekstforfatter Bodil (som var psykolog i Los Angeles med autisme som spesialfelt, og derfor ble fagkonsulent på filmen “Rain Man”), komponisten Torvinn Midtlie og til sist – selveste Sonja Bjønness (hun hadde forlatt musikkbransjen som 18-åring i 1965 og ikke sett seg tilbake). 

De fleste av våre første utgivelser medførte en del detektivarbeid. Hvem var det som spilte fløyte med unge Radka Toneff i opptaket fra lille julaften 1971 vi hadde funnet i NRK-arkivet? Hva var historien til Oslo-gutten Sven Erik Libæk, for seilskuteentusiaster mest kjent fra filmen “Windjammer”, som hadde havnet i Australia og blitt en høyt skattet komponist? Vi fant raskt ut at folk flest husker dårlig hva de gjorde for 50-60 år siden. Så hender det at vi treffer på et ordensmenneske som har tatt vare på sin gamle 7. sans, og ting faller på plass. 

De første årene holdt vi oss til norske artister og godbiter fra arkivet. Vi trodde egentlig at vi skulle fortsette med det, men det finnes ikke mer å grave frem etter vår erfaring. De senere år har vi gitt ut utenlandske artister. Det viser seg at et selskap i Norge med begrensede ressurser kan få lisensiert musikk fra mer etablerte selskap. Vi har gitt ut artister som er store i visse miljøer: Poly Styrene, Loudon Wainwright III, Gruff Rhys og The Raveonettes. Årets utgivelse er “I Don't Intend To Spend Christmas Without You” av amerikanske Margo Guryan. Få la merke til henne da hun ga ut sitt eneste album i 1968, men heldigvis fikk hun anerkjennelse i god tid før hun døde i 2021. 

Rett i sikringsskapet 

Det er et minne som er særlig sterkt fra de årene vi har holdt på: 5. desember 2015 gikk bandet Hvitmalt Gjerde opp på en provisorisk scene på Bar Polar (tidligere Simpson pub). Vi hadde sprengt budsjettet og hentet dem fra Bergen til slippfest for Nordpolen-singelen “Dine lepper smaker jul”. Tidlig i konserten ble det en pause da sikringen gikk, men dette ble fikset og bandet fortsatte på strålende vis. Rundt 30 stykker var kommet for å overvære gratiskonserten, og stemningen var høy. Hvitmalt Gjerde hadde 3-4 låter igjen på settlisten da sikringen gikk på ny. Denne gangen viste det seg at sikringen var røsket ut og fjernet. Det var nærliggende å tro at en bister nabo sto bak. Var det mulig å være så musikkfiendtlig? Klokken var ennå ikke ti på en lørdagskveld! Vi satt der fortumlet i mørket. Bandet dro videre på byen. Betalingsterminalen var nede, og gjestene lovet å komme tilbake og betale en annen dag. I lyset fra en mobiltelefon pakket vi ned de innleide instrumentene. 

Dagen etter hevdet enkelte at dette var den beste konserten de hadde vært på! Alle som var til stede, snakker stadig om denne kvelden som noe spesielt. Avbrytelsen var forbasket ergerlig, og vi skulle fortsatt gjerne filleristet gjerningspersonen – men det førte også til at denne adventskvelden huskes bedre enn de fleste. 

Begrenset opplag 

Fra første utgivelse har vi holdt oss til planen: 300 nummererte eksemplarer med et cover basert på gammelt julepapir. Selger vi alle, har vi vanligvis nok penger til neste års utgivelse. 

Radka Toneffs "Julesang" er vår storselger, den skapte nærmest hysteri og ble utsolgt på få dager. Vi ble bedt om å trykke et nytt opplag, men nei, 300 eksemplarer er vår greie. 

De siste årene har vi også skeiet ut med noe annet som hører julen til: øl, som passer til den beste julemusikken, i et samarbeid med bryggeriet Kinn. Også det selges i begrenset opplag. Sist julaften måtte du til Fauske for å få tak i den siste flasken.

Din julemusikkleverandør: Geffen Records

"This collection will remain fresh for years" står det på coveret til samleplaten med den fiffige tittelen "Just Say Noël". Det er sant, for på mange måter er den bedre nå enn da den kom i 1996. Da hørtes den ut som en ujevn samling med artister Geffen Records hadde under kontrakt det året. I dag er platen et fascinerende tidsbilde av datidens store navn og andre som ikke helt nådde opp i det lange løp. (I tillegg tok Geffen med XTC-klassikeren "Thanks For Christmas" fra 1983 på platen, tilsynelatende uten noen spesiell grunn).

Coveret er inspirert av Phil Spectors juleplate, som må være et av historiens mest parodierte platecover etter "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Også albumets undertittel henter inspirasjon fra Spector: "A Gift For You From Geffen Records". Nå bryter det vel med noen markedsføringslover å ta penger for noe man kaller en gave. Det som er mer tvilsomt, er at albumet fremstår som en veldighetsplate. Det brukes mye coverplass til å informere om en veldedig organisasjon knyttet til Peter Gabriel, Witness. Organisasjonen kjøpte inn videokameraer som skulle dokumentere brudd på menneskerettigheter. Men det står ingen ting om at noen av inntektene fra platen går til dette formålet (Med forbehold om at skriften på cd-cover ikke blir lettere å lese med årene).

Artistene kan røffly deles inn i tre kategorier: De (forsøksvis) banebrytende, de inderlige og tradisjonalistene. I første gruppe finner vi Sonic Youth, The Roots, Elastica og Beck (som i år har spilt julekonsert sammen med Wainwright-familien). Sonic Youth høres ut som de ikke vil være med på platen, og med barnslig trass gjør de en sur versjon av Martin Mulls "Santa Doesn't Cop Out On Dope", som knapt henger sammen. Thurston Moore slenger ut "Merry Christmas David Geffen" helt mot slutten. Beck gjør en eksperimentell chanuka-låt med bra onelinere som "Keepin it real like a spray-snow tree".

Høydepunktet er The Roots sin versjon av "Millie Pulled a Pistol On Santa". Det er en mørk historie om incest og drap, som De La Soul ga ut i 1991. The Roots har ikke endret noe av teksten, men det musikalske uttrykket er mye dystrere enn hos De La Soul:

Blant de inderlige innslagene finner vi sanger av Aimee Mann, Remy Zero, Wild Colonials og The Posies. Førstnevnte gjør "Christmastime" sammen med ektemannen Michael Penn. Han skrev sangen med Jon Brion til Paul Thomas Andersons debutfilm "Hard Eight" samme år. Den dukket opp i en ny versjon på Aimee Manns juleplate i 2006. 

The Posies spiller en låt som fortjener å trekkes frem. "Christmas" er skrevet av den nokså ukjente Florence Dore da hun var med i i bandet Myrtle på 80-tallet. The Posies plukket opp låten fra bandet Fuzzy. Såvidt jeg vet ga ikke Dore den ut selv før flere år senere. Hun er i dag litteraturprofessor, forfatter og musiker med tre album bak seg.

Blant tradisjonalistene på platen er Southern Culture on the Skids, Ted Hawkins og The Musical Cast of Toys Featuring Wendy & Lisa. Glem hva Wendy og Lisa gjorde sammen med Prince, dette høres ut som hva du forventer av et musikalnummer. Den vasne balladen er skrevet av Trevor Horn og Hans Zimmer. Fenomenet Ted Hawkins var en slags moderne Leadbelly, som gikk inn og ut av fengsel fra ung alder av. Han livnærte seg som gatesanger, ble oppdaget av arkivarer og plateselskap, og fikk en viss suksess i Europa, spesielt i Storbritannia. Han fikk gitt ut ett album for Geffen, men døde året før dette juleabumet kom ut. Som en siste hyllest fikk hans versjon av "Amazing Grace" avslutte dette julealbumet.

Julequiz

Et fast innslag på slippfestene til Nordpolen musikklubb var en spørrekonkurranse. Spørsmålene var aldri av de letteste, men det ble gitt alternative svar, så alle hadde en sjanse. Oppsettet var enkelt, spørsmålene ble gitt skriftlig, og så skulle man sette ring rundt riktig svar.  Her er et utvalg av spørsmålene som ble stilt. Svarene finner du under. De ble ansett som å være riktige det året spørsmålene ble stilt, men jeg har ikke dobbeltsjekket i ettertid. Mens du viser hva du kan om jul og julemusikk, kan du høre på Blue Holiday av Aretha Franklin.

1. "Away in a manger" sang vi på skolen, omtrent på samme melodi som Emmylou Harris synger den. Men når Willie Nelson og andre synger den, bruker de en litt annen melodi. Hvorfor det?

1a) De vil ha en bit av låtskriverinntektene. 1b) I USA trodde man at dette var en tysk julesang, derfor endret de til en skotsk folkemelodi under 1. verdenskrig. 1c) Melodien har endret seg på vandring fra person til person.

2. "Do You Know How Christmas Trees Are Grown?", sunget av danske Nina og med tekst av Hal David, er fra hvilken James Bond-film?
2a) On Her Majesty's Secret Service 2b) For Your Eyes Only 2c) From Russia With Love

3. En plate med en julehilsen fra en norsk industrimagnat til hans forretningsforbindelser er ettertraktet i enkelte kretser. Hvem står bak?
3a) Stein Erik Hagen 3b) Stabbur-Nilsen 3c) Kjetting-Jan

4. "All alone on Christmas" fra Home Alone 2 ble en liten hit for Darlene Love. Hvem skrev låten?
4a) Little Steven 4b) Nils Lofgren 4c) Bruce Springsteen

5. Alle kjenner John Lennons "Happy Xmas (War Is Over)". Men hva heter den flotte b-siden på singlen som Yoko Ono synger?
5a) Jingle Bells for Peace 5b) Listen, The Snow Is Falling 5c) Christmas is Cancelled

6. Irske Dana er mest kjent for seieren i Melodi Grand Prix og for sin tid i Europaparlamentet. Hva het julehiten hennes fra 1975?
6a) It's gonna be a cold cold christmas 6b) Christmas in Kilkenny 6c) Halleluja, it's Christmas

7. DJ'en Chris Hill fikk en slitsom novelty hit i Storbritannia med "Renta Santa". Året etter gjentok han suksessen med "Bionic Santa", men på 3. forsøk satte platekjøperne foten ned. Hva het den siste varianten?
7a) Fotball Santa 7b) Pina Colada Santa 7c) Disco Santa

8. Countrysangeren Ferlin Husky advarte i en sang mot å glemme julens sanne budskap. Hva heter den?
8a) Christmas is holy 8b) Drinking and Driving 8c) Falling on your feet

9. En brisen 80-tallsstjerne ble snikfilmet på undergrunnen i London mens hun sang julesanger på vei hjem fra byen. Året etter ga hun et jul/vinteralbum. Hvem?
9a) Sinitta 9b) Alison Moyet 9c) Kim Wilde

10.  Hva kalte XTC seg da de ga ut "Thanks For Christmas" i 1983?

a) The Three Wise Men b) The Unholy Three c) Three Cool Cats

11. Ifølge øyenvitneskildringer var det en spesiell juleplate som fikk Sid Vicious til å ta til tårene. Av hvilken artist?
a) Jim Reeves b) Elvis Presley c) Bing Crosby

12. I 2007 kom albumet «Atlas Eets Christmas». Artisten var angivelig en kvinnelig iraksk pianist og sanger, Imagene Peise, og innspilt på 1970-tallet. Hvilket band sto bak?
a) Flaming Lips b) The Fall c) LCD Soundsystem

13. Hva heter b-siden på Paul McCartneys "Wonderful Christmastime?
a) Rudolph The Red-Nosed Reggae b) All I Want For Christmas is a Spliff c) Christmas Calypso

14. En desemberdag i 1984 satt Tipper Gore og familien og laget julepynt mens de hørte på en plate som fikk dem til å kveppe av seksuelle referanser. Hvilket album hørte de på,  og som fikk Tipper til å starte et korstog mot "explicit lyrics" sammen med andre Washington-fruer?
a) Sylvester "Rock the Box" b)  Prince " Purple Rain" c) Frank Zappa "Thing-Fish"

15. Hva het serien med juleplater til inntekt for Paralympics?
a) A Very Special Christmas b) Christmas Relief c) Christmas For All

16. Phil Spectors juleplate ble aldri noen stor suksess året den ble gitt ut. Hva er den vanlige forklaringen på det?
a) Den ble forsinket fra platepresseriet  b) Plateselskapet nektet å promotere platen fordi Spector ødela inngangspartiet med skytevåpen c) Etter drapet på Kennedy var det ikke stemning for julemusikk

------

Svar:

1. b)

2. a) 

3. b) 

4 a)

5 b)

6 a) 

7 c) 

8 a) 

9 c) 

10. a) 

11. a) 

12.  a)

13. a) 

14.  b) 

15. a)

16 c) 

Grinch kan du selv være

Jeg hadde i mange år sett referanser til boken "How The Grinch Stole Christmas!" av Dr. Seuss, eller kanskje enda mer til den animerte TV-versjonen som ble laget i 1966.  Men jeg oppfattet den som en særegenhet bare amerikanere kunne ha et forhold til, lik Gilligan's Island (som det ofte ble referert til i amerikansk populærkultur mens jeg fortsatt var oppdatert). 

Interessen min ble første vekket da jeg tilfeldigvis hørte Thurl Ravenscroft synge temalåten "You're A Mean One, Mr. Grinch". Det er en ordrik sang der teksten er av forfatteren selv, hentet fra den nevnte TV-spesialen, som blir fortalt av Boris Karloff. Musikken er av Albert Hague, som godt voksne vil huske som Mr. Shorofsky i filmen og TV-serien "Fame". Teksten er full av veldreide fornærmelser og humørfylt poetisitet:

You're a rotter, Mr. Grinch,
You're the king of sinful sots,

Your heart's a dead tomato splotched with moldy purple spots, Mr. Grinch,
Your soul is an appalling dump heap overflowing with the most disgraceful
Assortment of rubbish imaginable mangled up in tangled up knots!

,

Dr. Seuss var ingen lege, men kunstnernavnet til Theodor Seuss Geisel. Ingen av bøkene hans har blitt oversatt til norsk før nyere tid, så vidt jeg vet. Selve historien om Grinchen er pinlig enkel: Dette vesenet misliker julefeiringen til sine medmennesker i Whoville. Han stjeler alle presangene deres, men oppdager til sin forbauselse at julen kommer likevel. Det er andre ting enn gaver som betyr noe.

I 2000 kom spillefilmen som gjorde Grinchen til et fenomen også utenfor USA. Filmmusikken besto av halvparten orkestermusikk av James Horner, halvparten julesanger fremførte av en rekke av datidens store navn i USA. Horners musikk gør ikke stort inntrykk uten filmbilder å hvile øynene på. Resten av materialet er ujevnt, men Eels, Smash Mout, Barenaked Ladies og Ben Folds prøver å holde en viss standard. Og i alle fall to av dem ga senere ut juleplater.

På soundtracket er de tatt med to versjoner av "You're A Mean One, Mr. Grinch". Hovedrolleinnehaver Jim Carrey er involvert i begge, den ene av dem sammen med Busta Rhymes, "Grinch 2000". 

I 2018 kom det en ny animert filmversjon, der Tyler, The Creator prøver seg på samme låt med Danny Elfman, uten at den berikes noe særlig av det. Da foretrekker jeg Aimee Manns "hørespill"-versjon fra 2006:

Ganske nylig oppdaget jeg en bemerkelsesverdig versjon fremført av kanadiske Jill Barber. Hun ga ut julealbumet "A Holly Jolly Jill Barber Christmas" i år. Sangen om Grinchen er med der, og den kom også på singel i fjor. Da var det en utsøkt franskspråklig versjon med på kjøpet.

Kråkesølv hilser

I likhet med mange andre ble jeg satt ut av NRKs podcast Fredrik og mørketida, om skjebnen til Kråkesølv-medlemmet Fredrik William Olsen. Det var sørgelig å høre om den dyktige gitaristen, låtskriveren og tekstforfatterens vei inn i tunge rusproblemer, arrestasjon og rettssak. Podcasten ga et visst håp på slutten om at det går bedre nå, og jeg håper at det er et korrekt inntrykk. 

Jeg hadde ikke fulgt med på bandet på en stund, men podcasten fikk meg til å lytte igjen. Og selvsagt kom jeg til å tenke på den fenomenale versjonen de laget av Terje Nilsens "Hjem te jul". Første gang jeg hørte den versjonen, lå den som en luke  i Alternativ julekalender, den gang det var noe å se frem til. Julekalenderen besto av en daglig låt fra en norsk artist, kuratert av herrene Arne, Jonny og Stian.

Det ser ut til at de fleste spor av Alternativ julekalender, som pågikk i flere år, er borte. Men som en som sliter med å slette mail, har jeg fortsatt tatt vare på den som kom i innboksen min 14. desember 2009: 

Kråkesølv hilser:

Kjære alle sammen
Jula kan være så mye forskjellig. På den ene siden har vi samvær med familien og kos og hygge, mens stadig flere sliter med å få bukt med et økende kjøpepress fra handelsstanden. En velkjent dualisme, som dessverre ser ut til å ha blitt to sider av samme sak.

I Bodø bærer adventstiden absolutt preg av disse motsetningene. Julelysene er synlige i gatene fra midten av november, kjøpesentrene slynger ut julemusikk fra anlegget lenge før 1. desember og folk mister alle hemninger på alskens førjulssalg. Samtidig er de fleste ved godt mot, og forventningene og gleden rundt jula er godt synlig i gatene. Jula kan tross alt være ei ganske fin tid.

Det er nok en av tingene bodøtrubaduren Terje Nilsen ønsker å belyse i sin julevise "Hjem te' jul", fra albumet "Sånn" som kom ut i 1997. Visa er opprinnelig skrevet for barn, og teksten kan ved første øyekast virke litt naiv, men den tar utvilsomt juletidens barnlige lyst på kornet. Nilsen fletter inn morsomme bilder av måner og kalendere, mens han tar et fornuftig skråblikk på juletidens kjas og mas.

For oss i Kråkesølv var det denne kombinasjonen som appellerte mest til oss da vi skulle velge en låt til årets utgave av Alternativ Julekalender. "Hjem te' jul" er nemlig ei så godt som perfekt oppsummering av det vi forbinder med jula. Okei - det er ei hektisk og stormannsgal høytid, men de fleste er i godt humør. Og til tross for fine og dyre julegaver, er det jo tiden vi tilbringer sammen med våre nærmeste som er mest verdifull.

Vår tolkning av visa ble spilt inn hjemme hos bassist Petter, langt unna julegløgg og pepperkaker. Vi har spekulert, arrangert og produsert, spilt klokkespill, bjeller, gitarer, bass og melodika og hatt det jævlig trivelig. Nå kan du også høre trommeslager Thomas synge på ei Kråkesølv-innspilling for første gang!

Ha ei fin høytid, kos deg med familie og venner, og husk: En måne kan òg ha en venn han snart skal se igjen.

Høytidelig førjulshilsen fra Kråkesølv

Sitat slutt. Jeg er usikker på om dette faktisk er en barnesang, selv om Nilsen hadde en rekke slike på repertoaret. Blant annet ga Terje Nilsen ut kassetten "Sørpolnissen" i 1987, beregnet på barn.

"Hjem te jul" går inn i den underkategorien av julesanger som tar den økonomiske biten av julen med i betraktningen. Å vedkjenne seg pekuniære problemer er alltid et sympatisk trekk i en julesang. Sangen er også å finne på juleplaten til Lars Bremnes og Maria Haukaas Mittet som kom i 2021, i en meget flott versjon. Kråkesølv har en fin versjon til, spilt inn for Christine Dancke hos NRK i 2013, og den finner du her.

"Hjem te jul" var en luke i Alternativ julekalender samme dag som Kråkesølv skulle opptre i Store studio med Kork (aka the hardest working people in showbiz) og Marit Larsen. De spilte "Vi tenner våre lykter". Den stammer fra "Jul i skomakergata" fra 1979. I mangel av noen annet så jeg også den serien i sin tid, men jeg kan ikke huske at den var en mye spilt julesang i sin samtid. Det er mulig jeg har sovet på vakt, men det var først på tidlig på 2000-tallet at jeg ble kjent med låten, som i dag selvsagt er en del av den norske julesangkanon.

Frem fra glemmeboken

Et av mine første favorittalbum var "Gør det noget" av Gasolin (på kassett). Tekstlinjen "Hvis du drikker fire bajere om dagen er du alkolist" fra tittelkuttet fascinerte meg voldsomt som barn. Jeg synes fortsatt at platen er spekket med gode låter. Men jeg fulgte ikke bandet videre, og jeg fikk derfor ikke med meg at Gasolin i 1979 ga ut en julesingel. "Deilig er jorden" av Bernhard Severin Ingeman er a-siden, i en opprocket versjon. Det høres kanskje ikke så forlokkende ut, men det er svært vellykket. Bandets egen "Endelig jul igen" er på b-siden. 

I 2004 ga Kim Larsen fra Gasolin ut et julealbum sammen med bandet Kjukken: "Glemmebogen Jul og Nytår". Jeg så det sto i platebaren, men det fristet meg lite. Jeg tenkte at Larsen var blitt en streit, folkelig artist. Og bandnavnet Kjukken hørtes så utrolig teit ut, selv når man vet at det er hentet fra en tegneseriefigur. Kanskje hadde jeg også lest at platen ble slaktet i Verdens Gang. Men før eller siden måtte jeg jo sjekke hva det gikk i. Jeg hadde en overraskelse i vente.

Med fare for å virke kunnskapsløs, må jeg innrømme at min første tanke var: Hvordan har Kim Larsen klart å skrive så varierte låter om julehøytiden? Jeg skjønte jo at noen av dem var salmer, som han hadde brukt det samme tricket på som Gasolin gjorde med "Deilig er jorden". Men etter hvert forsto jeg at alt unntatt en låt er tradisjonsmateriale. Til mitt forsvar skal det sies at sangen med tittelen "Sikke en trængsel og alarm" umiddelbart hørtes ut som den skildret en moderne jul, men den er fra 1848. Tittelen på platen burde dog være avslørende. Kim Larsen laget flere Glemmebogen-plater, som ble store suksesser i Danmark. Åpningslåten er den mer enn hundre år gamle salmen "Der er noget i luften".

 Det hele er smakfullt fremført. Jeg hadde fryktet det enerverende synthsoundet fra 80-talllets store hit "Papirsklip", men platen har nærmest et folkrock-sound. Sangene er for det meste hentet fra den danske "Højskolesangboken", og prosjektet er ikke helt ulikt det Lars Lillo-Stenberg gjorde med "Å, var jeg en sangfugl" i 1996. Begge platene skaper interesse for en sangskatt man fort kunne avfeid som lite relevant. Den mest gripende låten er "Sig nærmer tiden", der musikken ble komponert i 1922. Den hører hjemme blant platens nyttårssanger: