Første søndag i advent

For første gang på ti år blir det en jul uten en syvtommer fra Nordpolen musikklubb. Årsakene til det er legio, men forhåpentlig er vi tilbake neste år.

Nederlandske Snowflakes Christmas Singles Club måtte ta seg en hvilepause i fjor, og det ga fornyet lyst til å satse skikkelig i år. Selskapet er tilbake med hele fire singler. Den jeg ser mest frem til er av Simon Chesterfield fra The Chesterfields, et band som startet på 80-tallet og som fikk en hit i visse miljøer i fjor med "Mr. Wilson Goes to Norway". 

Ben  Folds var tidlig ute med å annonsere at en juleplate va på vei i år, "Sleigher". Han ga ut singelen "Bizarre Christmas Incident" i 2002, der jeg falt mest for b-siden "Lonely Christmas Eve".

Jeg har aldri satt meg grundig inn i musikken hans, men han slapp den gripende låten "Kristine from the 7th Grade" i fjor. Den handler om å oppdage at en gammel skolevenninne er aktiv på internett med å forfekte pseudovitenskap og tilhørende teorier. Det er hovedsakelig nyskrevet materiale på Ben Folds julealbum. Burt Bacharach-inspirasjonen er tydelig, og første lytt virker meget lovende.

Ekteparet Dean Wareham  og Britta Phillips utgjør duoen Dean & Britta, og de er mest kjent fra bandene Galaxie 500 og Luna. De har gitt ut noen sporadiske julesanger før, og det er i den sammenheng jeg kjenner dem. Nå har de tatt steget helt ut og laget et julealbum, "A Peace of Us". Det høres ut som et nødvendig kjøp. Første smakebit er en annerledes versjon av "Pretty Paper", Willie Nelson-låten som Roy Orbison fikk en hit med i 1963.

Hva mer? Magne Furuholmen ga ut albumet "White Xmas Lies" i 2019. Men han hadde mer å si om julen, og det gjør han på singelen "Giving in to Christmas". Det høres ut som et outtake fra 2019-albumet, både tematisk og musikalsk. Susanne Sundfør har overrasket med sin versjon av "Deilig er jorden", i den grad det er mulig. Kakkmaddafakka har gitt ut "Christmas Miracle". Sistnevnte høres ut som en lettvekter, men hvem vet? Jeg har mange ganger trukket på skuldrene av julelåter ved første lytt, som jeg senere begynte å sette pris på. For eksempel syntes jeg The Divine Comedy kunne lagt litt mer innsats i "Home for The Holidays", som kom  i 2021. Først i år fikk jeg litt sans for den. Den er kanskje ikke det mest storslagne som fins, men et sjarmerende tidsbilde fra omikron-julen:

Måtte det være mange fortryllende øyeblikk i vente.