Jeg har hørt mange versjoner av "Last Christmas", men ingen som overgår originalens primitive sjarm. Taylor Swift, Erlend Øye, She & Him, Alanis Morrisette, Manic Street Preachers, Meghan Trainor, Ariana Grande: De har alle gitt sitt beste, men ingen preger låten på en måte som hever den.
Men en som i mine ører virkelig får det til, er Aidan Moffat. Hans versjon ble sluppet digitalt i 2011, og jeg kjøpte flac-filene som ligger et sted på en for lengst forlatt pc. Aidan Moffat, kjent fra Arab Strap, fremfører tre låter på ep-en "Oh! What a Not So Silent Night Before Christmas", som har et visst hjemmelaget preg. På åpningssporet gjenforteller han "The Night Before Christmas" med egne ord, over backingtracket til "What a Night" av The Four Seasons.
På "Last Christmas" ser jeg ikke bort fra at det er originalmusikken han har speedet opp en smule. For sikkerhets skyld legger han inn noen ulyder, i fall det skulle bli for pent. Hans vokalprestasjon har et visst karaokepreg, som om han motvillig er blitt lokket til å synge en sang han bare halvveis kan. Underveis i sangen skjønner sangeren at teksten handler om hans egne opplevelser, og innlevelsen øker.
Ep-en ble sluppet 5. desember i 2011, og Moffat unnskyldte at han ikke hadde tid til å lage noen annet enn en digital versjon. 13 år år senere er det ennå ikke kommet en vinylutgivelse. Ep-en er heller ikke på strømmetjenester, den finnes så vidt jeg kan se bare på bandcamp
Moffats karriere som juleartist begynte såvidt to år tidligere, da han på en ep som medfulgte en spesialutgave av albumet "How To Get To Heaven From Scotland", hadde med denne rapporten fra en jul tilbragt i en pub:
Denne låten, "Plastic Mistletoe", ble spilt inn på nytt da Moffat ga ut sitt egentlige mesterverk innen julegenren: Albumet "Ghost Stories For Christmas", som han laget sammen med Glasgow-musikeren RL Hubbert i 2018. Det består av stemningsfulle instrumentaler, gotisk fortellerkunst og et par coverlåter. I det hele tatt er Aidan Moffat god på coverlåter. Muds "Lonely This Christmas" fra 1974 har aldri beveget meg på noen måte. Men Moffats malmfulle røst, brede skotske aksent og det nedstrippede arrangementet løfter låten til de grader.
På albumet gir han også liv til noen av julens statister, som i denne hjerteskjærende fabelen om et juletre:
I 2021 skrev Moffat en artikkel om sitt forhold til julen for magasinet The Skinny. Her laget han også en liste over julelåter han liker, og det er en av de bedre listene jeg har sett:
Darlene Love – Christmas (Baby Please Come Home)
Lord Nelson – A Party for Santa Claus
Dennis Waterman & George Cole – What Are We Gonna Get ‘Er Indoors?
Clarence Carter – Back Door Santa
[Big Dee Irwin and Little Eva – The Christmas Song (Merry Christmas to You)
Reuben Anderson – Christmas Time Again
Kay Martin and Her Bodyguards – I Know What You Want for Xmas
The Waitresses – Christmas Wrapping
Slade – Merry Xmas Everybody
The Fall – No Xmas for John Quays
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar