Julens varslere

Det var befriende å høre "Det er mange som hatar jol" av artisten Symre i fjor. Ikke at utsagnet var direkte nytt i julesang-sammenheng, men hun fremla det på en finurlig måte, både musikalsk og tekstlig. 

Jeg har inntrykk av at det har vært mye inderlighet og tradisjonell juletilbedelse i norske julesanger de siste årene. Der mange, inkludert Symres samfylking Odd Nordstoga, vil hjem til jul, synger hun med poetisk overskudd :

Nå vil eg ikkje heim til garden min, æ kje heime meir, heim til faren min er nihilist
Gje meg Jesus Krist!
Må vel bare spleise seg, sveise seg, reise seg og bli ein realist
Sei at jol kan vera trist

Som nevnt: julemusikken har flere protestsangere. I blant kommer protestsangene fra uventet hold. I det urolige året 1968 ga Bobby Goldsboro ut singelen "Look Around You (It´s Christmas Time)". Og hvem var så Bobby Goldsboro? Han hadde samme år hatt sin første nummer 1-hit i USA med den svulstige easy listening-countrylåten "Honey". Han fulgte den opp med to mindre hits, før han avsluttet året med en julesingel. B-siden var den søtladne "A Christmas Wish", som nok var mest tilpasset hans kjernepublikum. Likevel var det protestvisen som ble A-siden, der han tar et oppgjør med julens alkoholisme, plastikktrær, barn som blir oversett, tiggere som blir oversett, og religiøst hykleri. Det høres virkelig ut som han hater julen! På A-siden vel å merke. Han skrev begge låtene selv, og singelen havnet ikke på noen hitlister:

Brian Hyland virket utad heller ikke som noen barrikadestormer. Han var en av mange litt pregløse artister som hadde kortvarig suksess i perioden mellom Elvis dro i militæret og Beatlemania oppsto. Han er mest kjent for to sanger som ikke kunne vært mer forskjellige: Noveltyhiten "Itsy Bitsy Teenie Weenie Yellow Polka Dot Bikini" og den sørgelige "Sealed With A Kiss", som er en av de låtene i pophistorien som best beskriver siste kveld med en sommerforelskelse. Disse låtene kom i henholdsvis i 1960 og 1962. Fem år er lang tid i popbransjen, og i 1967 var Hyland ikke et hett navn lenger. Da hadde han ingenting å tape på å gi ut en protestvise til jul. Skjønt, det kan også være at formålet var å virke relevant for et ungdommelig publikum, for han hadde også leflet med psykedelia i samme periode. Hyland skrev selv denne folkrock-låten, der han svinger svøpen over alkoholisme, aspirinmisbruk, pengeproblemer som følge av uvettig pengebruk i julen, og trafikkork. Tekstmessig er den ikke så fjernt fra varselet Bobby Goldsboro leverte året etter.

Sangeren med det svenskklingende etternavnet angret muligens på sitt angrep på julen. For i det siste, nå i åttiårene, har han sluppet noen julesanger igjen, der han ikke prøver å ta fra noen den tradisjonelle julefølelsen.