– Jeg vil være kosejulens motgift, med en mørk og jævlig juleplate, sa Magne Furuholmen i et promointervju med VG på utgivelsesdagen for albumet «White Xmas Lies». Han la til: – Det er en akutt mangel på meningsfull julemusikk. Jeg vet at jeg ikke orker flere glansede coverversjoner. Sitat slutt. Med den uttalelsen viser Furuholmen at han har hengt for mye på kjøpesenteret. For den som leter, er det hverken mangel på mørk og forsøksvis meningsfull julemusikk. Selv hans bandkolleger har jo prøvd seg på det før, Morten Harket med "A Kind of Christmas Card" (i den grad den kan kalles en julesang) og Savoy med den mindre kjente "XMas Time (Blows My Mind)" fra 1997:
Mer om både Magne Furuholmens juleplate og dyster julemusikk kommer jeg tilbake til senere i desember. Yule be misreable, som en samleplate med juletristesser het for noen år siden.
Ellers tegner det til å bli et moderat spennende år på julemusikkfronten. Mest fristet er jeg egentlig til å kjøpe vinylutgaven av juleplaten til The Monkees, som kom på cd i fjor. Bandet hadde også en jule-EP ute på Record Store Day Black Friday, men den fikk jeg ikke tak i.
Los Lobos er aktuelle i år med julealbumet "Llego Navidad", og coverbildet er i alle fall strålende.
Ellers er den store begivenheten for min del platen jeg selv er med på å gi ut på selskapet Nordpolen musikklubb: "Christmas EP" av Remington Super 60. Her samles fire av bandets julelåter fra 2001 til 2018. Med det er en drøm gått i oppfyllelse for min del.
En annen norsk utgivelse som jeg ser frem til i år er "Jul Med Aasen" av Emile the Duke. Hva kan mannen bak mesterverket fra kommunal sektor, "Aasen", ha å si om julehøytiden? Jeg er i alle fall spent. Egen julekonsert blir det også på Parkteateret 12. desember.
Av årets juleplateutgivelser har jeg så langt tyvlyttet til "The Molly Burch Christmas Album", og den virker fortreffelig (med et påfallende unntak). Og for et flott cover!
Da er vi gang!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar