Men noe fikk man jo hørt, og med fare for å høres ukritisk ut, må jeg si at i alle fall tre av årets juleplater er det beste jeg har hørt på lenge innen genren. The Monkees og Mike Loves plater har jeg skrevet om inngående. Den tredje er "Christmas Everywhere" av Rodney Crowell. Crowell kjenner jeg best som gitarist for Emmylou Harris, blant annet spiller han på hennes julealbum fra 1979, "Light Of The Stable". Oliver Cromwell forbød julefeiringen i sin tid, og Crowell er ikke udelt positiv han heller. På slutten av albumet, som består av originallåter om julens mer triste sider, legger han kynismen til side, og avslutter med et barnekor bestående av egne barn (?). Countrymusikken er kanskje den genren som har avfødt fleste juleplater, og dette er absolutt blant de beste. Ifølge Wikipedia har den så langt solgt 1700 eksemplarer i USA!
Twang-O-Matics, en instrumentalrocktrio fra Halden, ga ut en jule-ep med et flott cover og en ditto tittel: "No Sleep Till Betlehem". "Staffan var en Stalledreng" er helt klart høydepunktet på den platen.
Nederlandske "Snowflakes Christmas Singles" ga ut tre sterke singler i år, og den beste av disse var Green Seagull med "First Snow of Winter/ God Bless Ye Merry Gentlemen". Da Nordpolen musikklubb var jule-djs på Big Dipper, strømmet folk bort for å spørre hvem som spilte da Green Seagull drønnet utover lokalet.
Omsider fikk jeg plukket opp den vel ti år gamle samleren "Where Will You be On Christmas Day", utgitt på labelen From Dust to Digital, etter at jeg hadde hørt et foredrag av labelstifter Lance Ledbetter på Nasjonalbiblioteket i oktober. Jeg kjøpte også samleren "A Rootin Tootin Santa - A Hillbilly Christmas" på det tyske selskapet RWA .
På bruktmarkedet kjøpte jeg Ralph Lundstens "En Midvinter saga" (fascinerende), samleplaten "A Total Experience Christmas" (grusom), "Christmas In My Hometown" av Charley Pride (veldig bra!) og saksofonisten Boots Randolphs "Boots and Stockings" (ganske fæl). Det mest interessante med sistnevnte plate er baksideteksten, der låtskriveren Boudleaux Bryant anbefaler platen, selv om han ikke har hørt den i skrivende øyeblikk.
Ellers fikk jeg i gave en lekker utgave av den første juleplaten til Elvis Presley.
Hva mer?
Jo, omsider var julekonserten til The Source tilbake på Cosmpolite. Jeg hadde ikke fått med meg hvor lang den pleier å være. Etter fire timer forlot jeg lokalet, med Tora Augestads bossanova-versjon av "Vinter og Sne" i ørene, der den kommer til å være lenge etter at hestehoven har vist seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar