Gave til fansen

I likhet med The Beatles ga R.E.M. aldri ut en offisiell juleplate, men medlemmer av begge bands fanklubber fikk en eksklusiv plate hver jul. The Beatles-platene ble samlet i en boks for noen år siden, mens R.E.M.s utgivelser foreløpig ikke er utgitt av rettighetshaverne. Men de er selvsagt å finne for den som leter. Den første platen kom i 1988, samme år som bandet utvidet fanskaren med albumet "Green" på Warner Brothers. Utgivelsene holdt de på med helt til 2011, året de ble oppløst. På den ene siden av singlene var det ofte en julesang, mens b-siden var viet til en coverlåt eller noe de hadde liggende. Opplaget var i overkant av 7000 på det meste. De første årene virket de usikre på om dette var noe de virkelig hadde lyst til å gjøre. Det var først i 1991 det virkelig begynte å bli gøy.

I 1988 gjør de haltende versjon av klassikeren "Parade of the Wooden Soldiers", og det høres ut som den er innspilt helt på slutten av en lang julefest. Det var nok gøyest for dem som var til stede. Godbiten dette året sparte de til promoplaten "Winter Warnerland" (som jeg er en lykkelig eier av). Her gjør de en kort versjon av "Deck the Halls", med flott jinglejangle-gitar fra Peter Buck, Michael Stipe synger ordløst og det hele avsluttes med "Best of the season from R.E.M.".

Neste år er julelåten "Good King Wenceslas" (for øvrig også gjennomgangsmelodien på den første juleplaten til The Beatles). Bandet synger over et sparsomt komp, og innspillingen er ikke noe man trenger å høre to ganger. Året etter gir de ut en tøysete juleversjon av "Ghost Rider in the sky" under tittelen "Ghost Reindeer in the Sky". Bra versjon, men det er først på fjerde forsøk at R.E.M. får det til, med den morsomme "Christmas Griping". Man får tro at fansen følte de fikk møte R.E.M.s ekte personligheter, der de klager over alt man må gjennom i løpet av julehøytiden, akkompagnert av "jungeltrommer" og diverse utdrag fra ulike julesanger.

I 1991 er det "Toyland" som er årets julelåt, som en del vil kjenne fra Disney-filmen "Babes in Toyland" fra 1961. Det er vel bare referansen til leketøy som knytter den til julen, men en vakker melodi er det, og Michael Stipe høres ut som han oppriktig nyter å synge den.

1993 er det eneste året der R.E.M. har julesanger på begge sider av singelen. "Silver Bells" fremføres i countrystil med Mike Mills på vokal. Det er en flott versjon av en velspilt låt, der gitarsoloen består av melodien "Till There Was You", som mange vil kjenne fra versjonen på "With the Beatles". Mills er ikke en imponerende vokalist, men de drar det hele i land på en bra måte. B-siden er "Christmas Time is Here" fra "Knøttenes jul". Den er underveldende i forhold til originalen, men melodien er så flott at det umulig kan gå helt galt.

Julen 1994 har R.E.M. en nyskrevet julesang å by på, "Christmas in Tunisia", der tittelen spiller på Dizzy Gillespies "A Night in Tunisia". Det er en orgeldrevet instrumental og høres mest ut som en demo av en ufullført låt, men den tåler så absolutt å høres i tre minutter og 40 sekunder.

1995 er en mislykket høytid uten noen julesanger på singelen, så vi hopper over til året etter. Men vent, REM skuffer stort også de neste fem årene. Ingen julelåter! I 2000 spiller de Beatles-låten "Christmas Time is Here Again" , som jo stammer fra fanklubbsingelen til The Beatles fra 1967. Låten består mer eller mindre av et refreng som gjentas om og om igjen, og R.E.M.s kakafoniske versjon hever den ikke nevneverdig.

I 2001 hopper de over julesangen igjen. I 2002 velger de å spille inn "Jesus Christ" av Big Star. Den var kanskje aldri ment å være en julelåt, men den har blitt en gjenganger på juleplater de siste årene, og det var muligens R.E.M. som startet den tendensen. Det er også verdt å nevne at fra 2000 av kommer ikke platene lenger ut på vinyl, men på cd.

Nå ventet en ny periode uten julesanger, helt frem til 2007. R.E.M.-medlemmene hadde store platesamlinger, og det er trolig en del glamrock der. Dette året var det Slades innbringende "Merry Christmas Everybody" som var den utvalgte. Mike Mills, som jeg antar er vokalist, virker ikke som han er like begeistret for julen som Noddy Holder er i originalen, og det skaper en interessant effekt. Muligens er det likevel Mills som er bandets julemusikkfan, for han tar vokalen igjen på "Santa Baby". Det høres ikke ut som en vinner i utgangspunktet, men fungerer overraskende godt og er en av de bedre juleinnspillingene de noensinne gjorde!

På den nest siste fanklubbplaten gyver de løs på julemusikkens edelsten, "Christmas (Baby Please Come Home", nok en gang med Mike Mills på vokal. Denne versjonen kan ikke måle seg med originalen, men det er slett ikke ueffent . Det er verdt å merke seg at Scott McCaughey bidrar med gitarspill. Han startet senere bandet The Minus 5 sammen med Peter Buck fra R.E.M. De ga ut et bra julealbum, "Dear December", i 2017, der også Mike Mills viste gamle kunstner på låten "Festival of lights (Hanukkah Song").

Scott McCaughey og Peter Buck må ha vært overlykkelige over at de året etter fikk skrive tittellåten på juleplaten til The Monkees, "Christmas Party". Den oppgaven løste de fint.

For å oppsummere: Om jeg skulle velge låter til en juleplate med REM, ville følgende låter vært med:

Side A: Deck the Halls + Christmas Griping

Side B: Christmas in Tunisia + Santa Baby