Julens utspring

De siste årene har The Source of Christmas gjenopptatt tradisjonen med julekonserter, en tradisjon de startet allerede på 1990-tallet. (En grundig gjennomgang av historikken finner du her i Jazznytts innholdsrike nyhetsbrev, som Filip Roshauw utrettelig sender ut hver fredag). I fjor ble det selvsagt ingen konsert. Det så lenge ut til at de skulle klare det i år, arrangøren hadde lagt til rette for at det kunne skje med publikum i kohorter nåværende helg. Men med denne ukens innskrenkninger forsvant alt håp om at konsertene kunne gjennomføres. Derfor må vi også i år nøye oss med det innspilte materialet fra The Source of Christmas.  

Allerede i 1995 kom gjengen med sin første juleplate, "The Souce: of Christmas". På coveret ser vi et annet The Source enn de skjeggebustene vi er blitt vant til på senere konserter. De skjeggløse yndlingene sitter på gulvet i kortbukser. Det ser ut som de har falt utmattet sammen etter et juleselskap som luften har gått ut av.

Det hele starter med en 55 sekunders vill versjon av "Deck the Halls", og man tenker: Hvor kan de ta det herfra? Så sprø blir egentlig ikke platen igjen. De vokale innslagene er nokså tradisjonelle, "Winter Wonderland (versjon 2)" fremføres i arrangementet til Herb Alpert, og vi får en dose med uskolert barnesang. Men for all del, som oftest drar de versjonene av julesangene langt ut i det ukjente. Jeg var ikke til stede da jazzens genregrenser ble tegnet, men i mine ører er musikken ofte et sted mellom bebop og frijazz. Musikerne leter etter julens utspring i den amerikanske julesangkanon og i den nøkterne julefeiringen hos Grundvig, Landstad og Prøysen. 

Jeg hørte ikke denne platen i 1995. men den må nok ha skilt seg kraftig ut fra resten av årets utgivelser. Det er fortsatt en spennende plate, ikke minst versjonen av "Du grønne glitrende tre, god dag", men det er helst oppfølgeren "The Source of Christmas Live" jeg plukker frem.

Livealbumet kom i 2007. Det er innspilt på Cosmopolite og i Horten (Kongelige norske marines musikkorps bidrar) i 2005. På coveret sitter bandet på en kamel. De har intensivert jakten på julens opprinnelige kilde, og sporet går i en annen retning enn på debuten. I ouverturen aner vi at de beveger seg i østerlandsk retning.  

En typisk The Souce of Christmas-konsert er fylt til randen med musikk og innfall, og man føler seg både tilfredstilt og utmattet etterpå. Det var helt sikkert en større opplevelse å være til stede på selve konserten, men også foran stereoanlegget får man høydepunkt etter høydepunkt: Tora Augestad i den vakre "Glade JuleMmball" (sic) og den dramatisk "Der Weinachtsmann Kommt zu Stadt", countryballaden om Jesse Kristus fremført av Jarle Bernhoft, en angstfremkallende "Musevisa", og Cheb Hocines paradenummer "Jeg gikk meg over sjø og land". 

I Hocines tolkning handler den absurde barnesangen om identitet og tilhørighet. Margrethe Munthes tekst er ikke endret, men sangen sier likevel: Vi har alle rett til opphold i klappeland. Vi kan leve fredelig sammen i syngeland. Og julens egentlig utspring finnes i danseland. 

Det musikalske er selvsagt det viktigste, men The Source er også brobyggere som gir en tro på menneskeheten når verden for øvrig ikke virker særlig løfterik.