"This collection will remain fresh for years" står det på coveret til samleplaten med den fiffige tittelen "Just Say Noël". Det er sant, for på mange måter er den bedre nå enn da den kom i 1996. Da hørtes den ut som en ujevn samling med artister Geffen Records hadde under kontrakt det året. I dag er platen et fascinerende tidsbilde av datidens store navn og andre som ikke helt nådde opp i det lange løp. (I tillegg tok Geffen med XTC-klassikeren "Thanks For Christmas" fra 1983 på platen, tilsynelatende uten noen spesiell grunn).
Coveret er inspirert av Phil Spectors juleplate, som må være et av historiens mest parodierte platecover etter "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Også albumets undertittel henter inspirasjon fra Spector: "A Gift For You From Geffen Records". Nå bryter det vel med noen markedsføringslover å ta penger for noe man kaller en gave. Det som er mer tvilsomt, er at albumet fremstår som en veldighetsplate. Det brukes mye coverplass til å informere om en veldedig organisasjon knyttet til Peter Gabriel, Witness. Organisasjonen kjøpte inn videokameraer som skulle dokumentere brudd på menneskerettigheter. Men det står ingen ting om at noen av inntektene fra platen går til dette formålet (Med forbehold om at skriften på cd-cover ikke blir lettere å lese med årene).
Artistene kan røffly deles inn i tre kategorier: De (forsøksvis) banebrytende, de inderlige og tradisjonalistene. I første gruppe finner vi Sonic Youth, The Roots, Elastica og Beck (som i år har spilt julekonsert sammen med Wainwright-familien). Sonic Youth høres ut som de ikke vil være med på platen, og med barnslig trass gjør de en sur versjon av Martin Mulls "Santa Doesn't Cop Out On Dope", som knapt henger sammen. Thurston Moore slenger ut "Merry Christmas David Geffen" helt mot slutten. Beck gjør en eksperimentell chanuka-låt med bra onelinere som "Keepin it real like a spray-snow tree".
Høydepunktet er The Roots sin versjon av "Millie Pulled a Pistol On Santa". Det er en mørk historie om incest og drap, som De La Soul ga ut i 1991. The Roots har ikke endret noe av teksten, men det musikalske uttrykket er mye dystrere enn hos De La Soul:
Blant de inderlige innslagene finner vi sanger av Aimee Mann, Remy Zero, Wild Colonials og The Posies. Førstnevnte gjør "Christmastime" sammen med ektemannen Michael Penn. Han skrev sangen med Jon Brion til Paul Thomas Andersons debutfilm "Hard Eight" samme år. Den dukket opp i en ny versjon på Aimee Manns juleplate i 2006.
The Posies spiller en låt som fortjener å trekkes frem. "Christmas" er skrevet av den nokså ukjente Florence Dore da hun var med i i bandet Myrtle på 80-tallet. The Posies plukket opp låten fra bandet Fuzzy. Såvidt jeg vet ga ikke Dore den ut selv før flere år senere. Hun er i dag litteraturprofessor, forfatter og musiker med tre album bak seg.
Blant tradisjonalistene på platen er Southern Culture on the Skids, Ted Hawkins og The Musical Cast of Toys Featuring Wendy & Lisa. Glem hva Wendy og Lisa gjorde sammen med Prince, dette høres ut som hva du forventer av et musikalnummer. Den vasne balladen er skrevet av Trevor Horn og Hans Zimmer. Fenomenet Ted Hawkins var en slags moderne Leadbelly, som gikk inn og ut av fengsel fra ung alder av. Han livnærte seg som gatesanger, ble oppdaget av arkivarer og plateselskap, og fikk en viss suksess i Europa, spesielt i Storbritannia. Han fikk gitt ut ett album for Geffen, men døde året før dette juleabumet kom ut. Som en siste hyllest fikk hans versjon av "Amazing Grace" avslutte dette julealbumet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar