Sinatras saturnalia

For noen år siden gikk jeg gjennom Bing Crosbys omfangsrike juleplateproduksjon her. Hans kollega og konkurrent Frank Sinatra ga også ut flere juleplater, som man stadig finner i butikkene, om enn ikke alltid med originalcover eller originaltittel, for ikke å si med den opprinnelige låtrekkefølgen. Senest denne uken i en platebar bladde jeg gjennom Sinatra-juleplater av ukjent opphav.  

Her skal jeg prøve å rydde opp i den litt forvirrende juleplateproduksjonen til Sinatra, for egen del og forhåpentlig for andres.

Det var kollegaen og konkurrenten Bing Crosby som fikk førsteretten på mange av de kjente julesangene. Men Sinatra har også en bunke med julelåter skrevet spesielt for ham. Ingen av dem ble store hits, men flere må kalles klassikere innen julemusikken.

Francis Albert Sinatra begynte platekarrieren i 1939 med Harry James Orchestra. I 1944 hadde han en hit i USA med "White Christmas", to år etter at Bing Crosby ga den ut. Sinatra var den store favoritten til tenåringsjentene i bobbysox-kulturen, og de sendte den til niendeplass på Billboard-listen.

Sinatra hadde også juleinnspillinger med på såkalte V-discs, plater som ble sendt rundt til amerikanske soldater der de var stasjonert. Denne praksisen begynte i 1943 og varte til 1949. Her er en julemedley fra en slik innspilling.

"Christmas Songs by Sinatra" kom i 1948 og var et julealbum i navnets opprinnelig betydning: Fire 78-plater samlet i et album. Noen av sangene var spilt inn samme år, andre var tidligere gitt ut som singler.  

Det er verdt å merke seg at på "Have Yourself a Merry Little Christmas" synger han tekstlinjen "Someday soon, we all will be together, If the fates allow, until then we'll have to muddle through somehow". Ti år senere syntes  han det var for deprimerende, og ba tekstforfatteren  skrive det om til noe mer muntert. Han fikk da endret siste setning til "hang a shining star upon the highest bough"

Norskættede Axel Stordahl var arrangør, og på enkelte låter lurer et tett sammenvevd kor bak crooneren, en lyd som mange forbinder med Disney-filmer fra samme periode. Platen kom på slutten av Sinatras første periode som stjerne. De neste fem årene skulle han gå inn i en periode med dalende popularitet.

Samme år hadde han også en originalskrevet julesang på singlen "Christmas Dreaming (A Little Early This Year)". Denne vemodige låten har dukket opp på senere versjoner av albumet.

I 1950 ga Sinatra ut en versjon av "Let it Snow!  Let it Snow!  Let it Snow!" sammen med The B. Swanson Quartet. Karrieren hadde tatt seg opp igjen da Sinatra gjorde sitt neste fremstøt mot julemarkedet. "Christmas Waltz" fra 1954 er hans første juleklassiker. I første omgang ble den kun b-siden på en nyinnspilling av "White Christmas". 

Denne låten ble også spilt inn på nytt til "A Jolly Christmas With Frank Sinatra". Det albumet kom i 1957, under Sinatras gullalder på Capitol Records. Side en ble viet til verdslige sanger, side to til sanger med et religiøst fundament. Det er nok dette albumet de fleste har fått i posen om de har bedt om en Sinatra-juleplate i plateforretningen. Det solgte jevnt og trutt  hver jul til langt utover 60-tallet. "Mistletoe and Holly" er Sinatras andre juleklassiker, der han i tillegg er kreditert som en av låtskriverne: 

Vi spoler frem til 1964. Sinatra sliter med å holde seg relevant som artist. I 1960 startet han sitt eget plateselskap, Reprise Records. Han ga ut en mengde album. Tidlig på året i 1964 spilte han inn temaalbumet "America, I hear you singing" med Bing Crosby og Fred Waring and his Pennsylvians. Noen måneder senere gjentok de samarbeidet med julealbumet "12 Songs of Christmas". Fred Waring hadde mange år tidligere gjort en av tidenes sprøeste innspilinger med Dry Bones, men i 1964 var det liflig easy listening det gikk i. 

At Bing og Frank kunne fungere godt sammen, hadde verden sett før, for eksempel i den minneverdige duetten de gjorde i "High Society" i 1956. Hvor mye tid de to tilbragte sammen i platestudio i 1964 er likevel usikkert. De tre artistene gjør noen nummer hver for seg, og et par sammen. Sinatra synger den tilbakeskuende "An Old-Fashioned Christmas", men hans beste øyeblikk er versjonen av "I Heard the Bells On Christmas Day", basert på Henry Wadsworth  Longfellows dikt.

Det er et flott album i sin genre, med et vakkert coverbilde av en snølagt fjellandsby. Yngre folk var nok mer interessert i juleplaten til The Beach Boys fra samme år.  Platen kom likevel på niendeplass på Billboards juleliste, men har aldri blitt nyutgitt som en selvstendig utgivelse. Samarbeidet med Crosby og Sinatra er mest fremtredende på den muntre avslutningslåten "We Wish You The Merriest".

Fire år senere prøvde Sinatra seg på en juleplate igjen, "The Sinatra Family Wish You a Merry Christmas" fra 1968. Denne gangen ville han modernisere seg ved å hente inn sine barn. I platekjøpernes øyne var Nancy Sinatra den største stjernen på den tiden. Sinatra har kastet dressen på coverbildet og ikledd seg en raff, hvit høyhalset genser, som matcher de hvitkledde ungene Nancy, Tina og Frank Jr. Alle får sine solonummer, og sammen gjør de noen humoristiske låter. Det er et morsomt album som jeg har skrevet om tidligere her. Samme år hadde Frank Sinatra tolket samtidens heteste låtskrivere som Joni Mitchell og Jimmy Webb. Og det er  Webb som står bak Frank Sinatras tredje og aller siste juleklassiker, "Whatever Happened to Christmas":

Og dermed var det slutt for Frank Sinatras juleplater. Vi kunne selvsagt nevnt hans versjon av Irving Berlins "I've Got My Love to Keep Me Warm" fra 1961, selv om det egentlig ikke er en julesang. Dessuten finnes det en bemerkelsesverdig versjon til av "Silent Night", den tredje versjonen han spilte inn. Den ble gjort i 1991, syv år etter at platekarrieren var offisielt over. Versjonen ble spilt inn til en veldighetsplate til inntekt for et barnesykehus. Nancy støttet ham inn i studio, og Frank jr. spilte piano. 

Kynikere vil si at dette er lyden av en sanger som burde gitt seg for lengst. Andre vil hevde at dette er en gripende versjon av en mann som er gammel og mett av opplevelser.

Hvis man ikke har fått nok, kan man jo også finne noen av julens TV-spesialer Frank Sinatra deltok i. For eksempel denne fra 1957 sammen med Bing Crosby:

Ti år senere gjorde han han et TV-show til jul sammen med Dean Martin: