tirsdag 2. desember 2025

Frem fra glemmeboken

Et av mine første favorittalbum var "Gør det noget" av Gasolin (på kassett). Tekstlinjen "Hvis du drikker fire bajere om dagen er du alkolist" fra tittelkuttet fascinerte meg voldsomt som barn. Jeg synes fortsatt at platen er spekket med gode låter. Men jeg fulgte ikke bandet videre, og jeg fikk derfor ikke med meg at Gasolin i 1979 ga ut en julesingel. "Deilig er jorden" av Bernhard Severin Ingeman er a-siden, i en opprocket versjon. Det høres kanskje ikke så forlokkende ut, men det er svært vellykket. Bandets egen "Endelig jul igen" er på b-siden. 

I 2004 ga Kim Larsen fra Gasolin ut et julealbum sammen med bandet Kjukken: "Glemmebogen Jul og Nytår". Jeg så det sto i platebaren, men det fristet meg lite. Jeg tenkte at Larsen var blitt en streit, folkelig artist. Og bandnavnet Kjukken hørtes så utrolig teit ut, selv når man vet at det er hentet fra en tegneseriefigur. Kanskje hadde jeg også lest at platen ble slaktet i Verdens Gang. Men før eller siden måtte jeg jo sjekke hva det gikk i. Jeg hadde en overraskelse i vente.

Med fare for å virke kunnskapsløs, må jeg innrømme at min første tanke var: Hvordan har Kim Larsen klart å skrive så varierte låter om julehøytiden? Jeg skjønte jo at noen av dem var salmer, som han hadde brukt det samme tricket på som Gasolin gjorde med "Deilig er jorden". Men etter hvert forsto jeg at alt unntatt en låt er tradisjonsmateriale. Til mitt forsvar skal det sies at sangen med tittelen "Sikke en trængsel og alarm" umiddelbart hørtes ut som den skildret en moderne jul, men den er fra 1848. Tittelen på platen burde dog være avslørende. Kim Larsen laget flere Glemmebogen-plater, som ble store suksesser i Danmark. Åpningslåten er den mer enn hundre år gamle salmen "Der er noget i luften".

 Det hele er smakfullt fremført. Jeg hadde fryktet det enerverende synthsoundet fra 80-talllets store hit "Papirsklip", men platen har nærmest et folkrock-sound. Sangene er for det meste hentet fra den danske "Højskolesangboken", og prosjektet er ikke helt ulikt det Lars Lillo-Stenberg gjorde med "Å, var jeg en sangfugl" i 1996. Begge platene skaper interesse for en sangskatt man fort kunne avfeid som lite relevant. Den mest gripende låten er "Sig nærmer tiden", der musikken ble komponert i 1922. Den hører hjemme blant platens nyttårssanger: 




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar