Julens små gleder

Noen få ord om Hilma Nikolaisens juleplate "Hear Hear (Songs for the baby Jesus Season)":

De fleste av sangene på Hilma Nikolaisen juleplate har vært med oss en stund. Den første kom i 2015, deretter kom det en ny låt annethvert år frem til 2019. Derfra og ut har det blitt utgitt en årlig. 

Låtene har blitt innspilt i november. Det er som kjent uvanlig for juleplater, som av praktiske årsaker vanligvis spilles inn i varmere årstider.  For å ha nok låter til et album, er to av låtene nye av året, og de er innspilt i mai (mener jeg å ha hørt). 

– Mine vinter/julelåter har vært forsøk på å skape noe ganske spontant – noe presist lydspor til livet her og nu – i enda større grad enn når jeg lager et album, sa Hilma Nikolaisen til Nps Music i 2019.

De tidligere års låter har vært utsøkte, men hvordan virker de sammen? Selv om sangene er spilt inn til ulike tider og i forskjellige studio, låter det som et helhetlig album. Den første låten som ble sluppet i år, "Hark Hark" virket umiddelbart litt svak, men den har vokst ved gjentatt lytting. 

Stiften treffer platen og  lytteren blir overrislet av drømmeaktig, mild psykedelia. Tekstene er poetiske med tidvis original billedbruk, uansett om låtene er på norsk eller engelsk.

"Merrily Merrily" er en nøktern ønskeliste i sterk motsetning til Destiny's Child og deres grådige materialisme på "8 Days Of Christmas". De små gleder finnes, er et gjennomgående tema på platen: "The sight of the woods in the morning, coffe and bagels and creamcheese, that is what I wish for. I "Hør Hør" er det "et glass, en blås, en hvil" som er det saliggjørende.

Jeg føler at det refereres til andre låter ved flere anledninger. "White Season Blue" sender tankene til NRBQ og deres "Merry Christmas". Det er opplagt, siden begge henter elementer fra "Pet Sounds". "Baby Baby (The One and Only Jesus)" får i alle fall meg til å tenke på Greg Lake og "I Believe in Father Christmas". Den forbindelsen er nok mindre opplagt.

Hvor mange albumklassikere finnes det innen julemusikken? Jeg har ikke telt, men det kan neppe være mer enn 20. Kanskje under ti. Hilma Nikolaisens julealbum er der oppe med de beste. Jeg får riktignok ikke helt taket på en av de nye låtene, "Do You Know It's Christmas?". Samtidig hører det med til et perfekt albums dramaturgi, at en låt skal være noe anonym, for å gi pusterom og å fremheve resten av materialet.

Hvis verdens juleplateentusiaster oppdager dette albumet, burde Hilma Nikolaisen ha travle desembermåneder foran seg. "To be continued" står det på coveret, og det er noe av det mest gledelige jeg har hørt på lenge.