Julequiz

Et fast innslag på slippfestene til Nordpolen musikklubb var en spørrekonkurranse. Spørsmålene var aldri av de letteste, men det ble gitt alternative svar, så alle hadde en sjanse. Oppsettet var enkelt, spørsmålene ble gitt skriftlig, og så skulle man sette ring rundt riktig svar.  Her er et utvalg av spørsmålene som ble stilt. Svarene finner du under. De ble ansett for å være riktige det året spørsmålene ble stilt, men jeg har ikke dobbeltsjekket i ettertid. Mens du viser hva du kan om jul og julemusikk, kan du høre på Blue Holiday av Aretha Franklin.

1. "Away in a manger" sang vi på skolen, omtrent på samme melodi som Emmylou Harris synger den. Men når Willie Nelson og andre synger den, bruker de en litt annen melodi. Hvorfor det?

1a) De vil ha en bit av låtskriverinntektene. 1b) I USA trodde man at dette var en tysk julesang, derfor endret de til en skotsk folkemelodi under 1. verdenskrig. 1c) Melodien har endret seg på vandring fra person til person.

2. "Do You Know How Christmas Trees Are Grown?", sunget av danske Nina og med tekst av Hal David, er fra hvilken James Bond-film?
2a) On Her Majesty's Secret Service 2b) For Your Eyes Only 2c) From Russia With Love

3. En plate med en julehilsen fra en norsk industrimagnat til hans forretningsforbindelser er ettertraktet i enkelte kretser. Hvem står bak?
3a) Stein Erik Hagen 3b) Stabbur-Nilsen 3c) Kjetting-Jan

4. "All alone on Christmas" fra Home Alone 2 ble en liten hit for Darlene Love. Hvem skrev låten?
4a) Little Steven 4b) Nils Lofgren 4c) Bruce Springsteen

5. Alle kjenner John Lennons "Happy Xmas (War Is Over)". Men hva heter den flotte b-siden på singlen som Yoko Ono synger?
5a) Jingle Bells for Peace 5b) Listen, The Snow Is Falling 5c) Christmas is Cancelled

6. Irske Dana er mest kjent for seieren i Melodi Grand Prix og for sin tid i Europaparlamentet. Hva het julehiten hennes fra 1975?
6a) It's gonna be a cold cold christmas 6b) Christmas in Kilkenny 6c) Halleluja, it's Christmas

7. DJ'en Chris Hill fikk en slitsom novelty hit i Storbritannia med "Renta Santa". Året etter gjentok han suksessen med "Bionic Santa", men på 3. forsøk satte platekjøperne foten ned. Hva het den siste varianten?
7a) Fotball Santa 7b) Pina Colada Santa 7c) Disco Santa

8. Countrysangeren Ferlin Husky advarte i en sang mot å glemme julens sanne budskap. Hva heter den?
8a) Christmas is holy 8b) Drinking and Driving 8c) Falling on your feet

9. En brisen 80-tallsstjerne ble snikfilmet på undergrunnen i London mens hun sang julesanger på vei hjem fra byen. Året etter ga hun et jul/vinteralbum. Hvem?
9a) Sinitta 9b) Alison Moyet 9c) Kim Wilde

10.  Hva kalte XTC seg da de ga ut "Thanks For Christmas" i 1983?

a) The Three Wise Men b) The Unholy Three c) Three Cool Cats

11. Ifølge øyenvitneskildringer var det en spesiell juleplate som fikk Sid Vicious til å ta til tårene. Av hvilken artist?
a) Jim Reeves b) Elvis Presley c) Bing Crosby

12. I 2007 kom albumet «Atlas Eets Christmas». Artisten var angivelig en kvinnelig irakisk pianist og sanger, Imagene Peise, og innspilt på 1970-tallet. Hvilket band sto bak?
a) Flaming Lips b) The Fall c) LCD Soundsystem

13. Hva heter b-siden på Paul McCartneys "Wonderful Christmastime?
a) Rudolph The Red-Nosed Reggae b) All I Want For Christmas is a Spliff c) Christmas Calypso

14. En desemberdag i 1984 satt Tipper Gore og familien og laget julepynt mens de hørte på en plate som fikk dem til å kveppe av seksuelle referanser. Hvilket album hørte de på,  og som fikk Tipper til å starte et korstog mot "explicit lyrics" sammen med andre Washington-fruer?
a) Sylvester "Rock the Box" b)  Prince " Purple Rain" c) Frank Zappa "Thing-Fish"

15. Hva het serien med juleplater til inntekt for Paralympics?
a) A Very Special Christmas b) Christmas Relief c) Christmas For All

16. Phil Spectors juleplate ble aldri noen stor suksess året den ble gitt ut. Hva er den vanlige forklaringen på det?
a) Den ble forsinket fra platepresseriet  b) Plateselskapet nektet å promotere platen fordi Spector ødela inngangspartiet med skytevåpen c) Etter drapet på Kennedy var det ikke stemning for julemusikk

------

Svar:

1. b)

2. a) 

3. b) 

4 a)

5 b)

6 a) 

7 c) 

8 a) 

9 c) 

10. a) 

11. a) 

12.  a)

13. a) 

14.  b) 

15. a)

16 c) 

Grinch kan du selv være

Jeg hadde i mange år sett referanser til boken "How The Grinch Stole Christmas!" av Dr. Seuss, eller kanskje enda mer til den animerte TV-versjonen som ble laget i 1966.  Men jeg oppfattet den som en særegenhet bare amerikanere kunne ha et forhold til, lik Gilligan's Island (som det ofte ble referert til i amerikansk populærkultur mens jeg fortsatt var oppdatert). 

Interessen min ble første vekket da jeg tilfeldigvis hørte Thurl Ravenscroft synge temalåten "You're A Mean One, Mr. Grinch". Det er en ordrik sang der teksten er av forfatteren selv, hentet fra den nevnte TV-spesialen, som blir fortalt av Boris Karloff. Musikken er av Albert Hague, som godt voksne vil huske som Mr. Shorofsky i filmen og TV-serien "Fame". Teksten er full av veldreide fornærmelser og humørfylt poetisitet:

You're a rotter, Mr. Grinch,
You're the king of sinful sots,

Your heart's a dead tomato splotched with moldy purple spots, Mr. Grinch,
Your soul is an appalling dump heap overflowing with the most disgraceful
Assortment of rubbish imaginable mangled up in tangled up knots!

Dr. Seuss var ingen lege, men kunstnernavnet til Theodor Seuss Geisel. Ingen av bøkene hans har blitt oversatt til norsk før nyere tid, så vidt jeg vet. Selve historien om Grinchen er pinlig enkel: Dette vesenet misliker julefeiringen til sine medmennesker i Whoville. Han stjeler alle presangene deres, men oppdager til sin forbauselse at julen kommer likevel. Det er andre ting enn gaver som betyr noe.

I 2000 kom spillefilmen som gjorde Grinchen til et fenomen også utenfor USA. Filmmusikken besto av halvparten orkestermusikk av James Horner, halvparten julesanger fremførte av en rekke av datidens store navn i USA. Horners musikk gjør ikke stort inntrykk uten filmbilder å hvile øynene på. Resten av materialet er ujevnt, men Eels, Smash Mout, Barenaked Ladies og Ben Folds prøver å holde en viss standard. Og i alle fall to av dem ga senere ut juleplater.

På soundtracket er de tatt med to versjoner av "You're A Mean One, Mr. Grinch". Hovedrolleinnehaver Jim Carrey er involvert i begge, den ene av dem sammen med Busta Rhymes, "Grinch 2000". 

I 2018 kom det en ny animert filmversjon, der Tyler, The Creator prøver seg på samme låt med Danny Elfman, uten at den berikes noe særlig av det. Da foretrekker jeg Aimee Manns "hørespill"-versjon fra 2006:

Ganske nylig oppdaget jeg en bemerkelsesverdig versjon fremført av kanadiske Jill Barber. Hun ga ut julealbumet "A Holly Jolly Jill Barber Christmas" i år. Sangen om Grinchen er med der, og den kom også på singel i fjor. Da var det en utsøkt franskspråklig versjon med på kjøpet.

Kråkesølv hilser

I likhet med mange andre ble jeg satt ut av NRKs podcast Fredrik og mørketida, om skjebnen til Kråkesølv-medlemmet Fredrik William Olsen. Det var sørgelig å høre om den dyktige gitaristen, låtskriveren og tekstforfatterens vei inn i tunge rusproblemer, arrestasjon og rettssak. Podcasten ga et visst håp på slutten om at det går bedre nå, og jeg håper at det er et korrekt inntrykk. 

Jeg hadde ikke fulgt med på bandet på en stund, men podcasten fikk meg til å lytte igjen. Og selvsagt kom jeg til å tenke på den fenomenale versjonen de laget av Terje Nilsens "Hjem te jul". Første gang jeg hørte den versjonen, lå den som en luke  i Alternativ julekalender, den gang det var noe å se frem til. Julekalenderen besto av en daglig låt fra en norsk artist, kuratert av herrene Arne, Jonny og Stian.

Det ser ut til at de fleste spor av Alternativ julekalender, som pågikk i flere år, er borte. Men som en som sliter med å slette mail, har jeg fortsatt tatt vare på den som kom i innboksen min 14. desember 2009: 

Kråkesølv hilser:

Kjære alle sammen
Jula kan være så mye forskjellig. På den ene siden har vi samvær med familien og kos og hygge, mens stadig flere sliter med å få bukt med et økende kjøpepress fra handelsstanden. En velkjent dualisme, som dessverre ser ut til å ha blitt to sider av samme sak.

I Bodø bærer adventstiden absolutt preg av disse motsetningene. Julelysene er synlige i gatene fra midten av november, kjøpesentrene slynger ut julemusikk fra anlegget lenge før 1. desember og folk mister alle hemninger på alskens førjulssalg. Samtidig er de fleste ved godt mot, og forventningene og gleden rundt jula er godt synlig i gatene. Jula kan tross alt være ei ganske fin tid.

Det er nok en av tingene bodøtrubaduren Terje Nilsen ønsker å belyse i sin julevise "Hjem te' jul", fra albumet "Sånn" som kom ut i 1997. Visa er opprinnelig skrevet for barn, og teksten kan ved første øyekast virke litt naiv, men den tar utvilsomt juletidens barnlige lyst på kornet. Nilsen fletter inn morsomme bilder av måner og kalendere, mens han tar et fornuftig skråblikk på juletidens kjas og mas.

For oss i Kråkesølv var det denne kombinasjonen som appellerte mest til oss da vi skulle velge en låt til årets utgave av Alternativ Julekalender. "Hjem te' jul" er nemlig ei så godt som perfekt oppsummering av det vi forbinder med jula. Okei - det er ei hektisk og stormannsgal høytid, men de fleste er i godt humør. Og til tross for fine og dyre julegaver, er det jo tiden vi tilbringer sammen med våre nærmeste som er mest verdifull.

Vår tolkning av visa ble spilt inn hjemme hos bassist Petter, langt unna julegløgg og pepperkaker. Vi har spekulert, arrangert og produsert, spilt klokkespill, bjeller, gitarer, bass og melodika og hatt det jævlig trivelig. Nå kan du også høre trommeslager Thomas synge på ei Kråkesølv-innspilling for første gang!

Ha ei fin høytid, kos deg med familie og venner, og husk: En måne kan òg ha en venn han snart skal se igjen.

Høytidelig førjulshilsen fra Kråkesølv

Sitat slutt. Jeg er usikker på om dette faktisk er en barnesang, selv om Nilsen hadde en rekke slike på repertoaret. Blant annet ga Terje Nilsen ut kassetten "Sørpolnissen" i 1987, beregnet på barn.

"Hjem te jul" går inn i den underkategorien av julesanger som tar den økonomiske biten av julen med i betraktningen. Å vedkjenne seg pekuniære problemer er alltid et sympatisk trekk i en julesang. Sangen er også å finne på juleplaten til Lars Bremnes og Maria Haukaas Mittet som kom i 2021, i en meget flott versjon. Kråkesølv har en fin versjon til, spilt inn for Christine Dancke hos NRK i 2013, og den finner du her.

"Hjem te jul" var en luke i Alternativ julekalender samme dag som Kråkesølv skulle opptre i Store studio med Kork (aka the hardest working people in showbiz) og Marit Larsen. De spilte "Vi tenner våre lykter". Den stammer fra "Jul i skomakergata" fra 1979. I mangel av noen annet så jeg også den serien i sin tid, men jeg kan ikke huske at den var en mye spilt julesang i sin samtid. Det er mulig jeg har sovet på vakt, men det var først på tidlig på 2000-tallet at jeg ble kjent med låten, som i dag selvsagt er en del av den norske julesangkanon.

Frem fra glemmeboken

Et av mine første favorittalbum var "Gør det noget" av Gasolin (på kassett). Tekstlinjen "Hvis du drikker fire bajere om dagen er du alkolist" fra tittelkuttet fascinerte meg voldsomt som barn. Jeg synes fortsatt at platen er spekket med gode låter. Men jeg fulgte ikke bandet videre, og jeg fikk derfor ikke med meg at Gasolin i 1979 ga ut en julesingel. "Deilig er jorden" av Bernhard Severin Ingeman er a-siden, i en opprocket versjon. Det høres kanskje ikke så forlokkende ut, men det er svært vellykket. Bandets egen "Endelig jul igen" er på b-siden. 

I 2004 ga Kim Larsen fra Gasolin ut et julealbum sammen med bandet Kjukken: "Glemmebogen Jul og Nytår". Jeg så det sto i platebaren, men det fristet meg lite. Jeg tenkte at Larsen var blitt en streit, folkelig artist. Og bandnavnet Kjukken hørtes så utrolig teit ut, selv når man vet at det er hentet fra en tegneseriefigur. Kanskje hadde jeg også lest at platen ble slaktet i Verdens Gang. Men før eller siden måtte jeg jo sjekke hva det gikk i. Jeg hadde en overraskelse i vente.

Med fare for å virke kunnskapsløs, må jeg innrømme at min første tanke var: Hvordan har Kim Larsen klart å skrive så varierte låter om julehøytiden? Jeg skjønte jo at noen av dem var salmer, som han hadde brukt det samme tricket på som Gasolin gjorde med "Deilig er jorden". Men etter hvert forsto jeg at alt unntatt en låt er tradisjonsmateriale. Til mitt forsvar skal det sies at sangen med tittelen "Sikke en trængsel og alarm" umiddelbart hørtes ut som den skildret en moderne jul, men den er fra 1848. Tittelen på platen burde dog være avslørende. Kim Larsen laget flere Glemmebogen-plater, som ble store suksesser i Danmark. Åpningslåten er den mer enn hundre år gamle salmen "Der er noget i luften".

 Det hele er smakfullt fremført. Jeg hadde fryktet det enerverende synthsoundet fra 80-talllets store hit "Papirsklip", men platen har nærmest et folkrock-sound. Sangene er for det meste hentet fra den danske "Højskolesangboken", og prosjektet er ikke helt ulikt det Lars Lillo-Stenberg gjorde med "Å, var jeg en sangfugl" i 1996. Begge platene skaper interesse for en sangskatt man fort kunne avfeid som lite relevant. Den mest gripende låten er "Sig nærmer tiden", der musikken ble komponert i 1922. Den hører hjemme blant platens nyttårssanger: 

Bring it on

"The world is more fucked up than ever", synger Hilma Nikolaisen på sitt ferske julealbum. Selv om det er desember, føles det ikke som det gunstigste tidspunktet å slippe løs en mengde julesanger – i alle fall ikke av den typen som legger et slør over tilværelsen. Eskapisme har mye for seg, men ikke akkurat nå.

Det føles riktigere å gjøre noe lignende som det Simon & Garfunkel gjorde i 1966, da de blandet Silent Night med kveldsnyhetenes rapporter om krig, drap, politiske demonstrasjoner og maktmisbruk.

Phoebe Bridgers oppdaterte "7 O'clock News / Silent Night" i 2019 sammen med Fiona Apple og Matt Berninger: 

Nordpolen musikklubb er historie, men ikke fordi vi manglet materiale som speiler vår tid. Ser vi tilbake på våre utgivelser, er spesielt "Black Christmas" av Poly Styrene og "Christmas Morning" av Loudon Wainwright evig aktuelle samfunnskommentarer. Wainwright spilte på en julekonsert i fjor den nyskrevne "What If This Were My Last Christmas". Tittelen gjorde at jeg nesten gruet meg til å høre den. Det var åpenbart at det ikke var Wham han refererte til. Men i likhet med mange av hans låter hadde den en nærmest forløsende og oppløftende effekt.

Det er ti år siden Hilma Nikolaisen slapp sin første julelåt, "Ring Ring (Bring It On)", innspilt i Lilleaker Folkets hus. Siden har det kommet en ny julelåt nærmest hvert år. Det lå i kortene at det en gang skulle komme et album, og mistanken ble sterkere i det siste fordi julelåtene forsvant fra strømmetjenestene. 21. november kom altså "Hear Hear! (Songs for The Baby Jesus Season)", og jeg sto selvsagt klar med pengene i votten. Mer om den siden. Allerede i oktober kom en forsmak, Hark Hark:

Ellers er førsteinntrykket at det ikke kommer særlig mye spennende i år.  Snowflakes Christmas Singles Club er her igjen med fire singler, og det er alltid noe å se frem til. Av de mer folkekjære artistene kommer Chris Rea med album. Han har jo tross alt skrevet både en av de beste julesangene og en av de beste sommerlåtene ("On the beach"), og stort flere låter av ham kjenner jeg ikke. Hans første juleabum er en samling med julerelaterte låter fra hist og her. Og det låter slett ikke ille.

 

Denne julen

Ben Folds og Dean & Britta sto for de mest opplagte albumkjøpene i år. Begge kommer godt fra det, selv om de ikke står distansen ut. Ben Folds har skrevet noen ypperlige låter, men tyr mot slutten av albumet både til standardlåter og kunstig intelligens. Men før det har han levert et utsøkt stykke voksenpop. Ikke voksent i betydningen satt og kjedelig, mer som i at den barnlige forventningen ved julen er borte, og han bruker høytiden på melankoli og introspeksjon:

Dean & Britta gjorde et skjønnsomt utvalg sanger til sitt julealbum, blant annet fant de plass til denne vintersangen av David Berman, som han spilte inn til sitt siste album med bandet Purple Mountains. Jeg har en følelse av at denne blir en gjenganger på julealbum fremover:

Snowflakes Christmas Singles Club var tilbake med fire singler i år, og de hadde alle noe for seg. Her er Simon Chesterfield med "Last Train To Christmas": 

I august sto jeg på gratishaugen og hørte noen låter av Los Bitchos da de spilte på festivalen Langs Akerselva. Lite visste jeg da at de hadde gitt ut en julesingel digitalt i 2022, Los Chrismos: 

Hilma Nikolaisen så ut som hun skulle la være å gi ut en julelåt i år, men så kom den likevel midtveis i desember. Også i år synger hun på norsk, og jammen kom det ikke en vinylsingel på lille julaften med låtene fra de to siste årene.

Til slutt: Jeg har lyttet sporadisk til "Bluesasylet" på P2 i 20 år, men forunderlig nok har jeg aldri fått med meg at programmet har en en årlig sending med julemusikk. Det er en storveis radiosending, der Øyvind Pharo er fast gjest. Heldigvis finnes juleprogrammene fra 2018 og fremover i NRKs radiospiller.

Forresten: I 2017 var jeg uoppmerksom og gikk glipp av English Winter EP av bandet The Perfect English Weather. Der befinner denne seg: 

Rock and Roll Christmas

Pionerene innen rock & roll angrep tilsynelatende det bestående, men julen var det mange av dem som omfavnet. Blant de første store rockerne var det hovedsakelig Elvis Presley og Chuck Berry som spilte inn juleplater. Elvis ga ut sitt første julealbum i 1958, samme år som Chuck Berry slapp "Run Rudolph Run". Sistnevnte ble standardlåten for alle fremtidige rockere som trengte en julelåt på repertoaret. 

Little Richard, Gene Vincent og Buddy Holly lot julemarkedet passere, men Eddie Cochran bidro på en noveltylåt om Elvis, "I Want Elvis for Christmas", sammen med Holly Twins. Dette er en versjon av "I Want To Spend Christmas With Elvis"  med Marlene Paula, som var skrevet av Bobby Darin. Versjonen til Cochran og Holly Twins er litt svakere enn originalen: 

Det fantes også en underskog av mindre bejublede rock and roll-artister som ga ut julemusikk i rockens første fase på 1950-tallet. Disse artistene synes å ha et uhøytidelig forhold til julens konvensjoner, og de er mer opptatt av det gøye fremfor det andektige.

På 1980-tallet skulle Cordell Jackson bli en gitarhelt som så ut som et medlem av menighetsrådet. Hun var 33 år gammel da hun spilte inn "Rock and Roll Christmas" i 1956, men hun høres atskillig yngre ut. Cordell sender et brev til nissen der hun ramser opp alle rockeplatene hun ønsker seg. "Rock and Roll Christmas" låter som mye tidlig rock: friskt, primitivt og rått. Det er ingenting satt ved denne musikken, og den egner seg ikke til nostalgi.

Big Bud vet jeg lite om, og det virker ikke som han ga ut mange plater. Han prøvde seg med "Rock Around the Christmas Tree" i 1955, og viser at han hadde en kraftig stemme som ikke har problemer med å overdøve backingbandet: 

Lillian Briggs låter mer polert enn Cordell Jackson. Hun regnes som en av de første kvinnelige stjernene innen rocken. "Rock'n' Roll y Poly Santa Claus" fra 1955 er hennes bidrag innen julegenren, og den har visse storband-elementer: