Nordpolen musikklubbs utvalgte artist i år er amerikanske Margo Guryan (1937-2021).
På A-siden finner vi «I Don’t Intend to Spend Christmas Without You», i Guryans forseggjorte demoversjon. B-siden heter «Sunday Morning» og ble først utgitt på albumet «Take A Picture» i 1968. Begge sporene er skrevet av Guryan, som primært var låtskriver fremfor utøvende artist.
«I Don't Intend to Spend Christmas Without You» har blitt spilt inn av flere artister. Den mest berømte versjonen er av franske Claudine Longet (i Norge mest kjent for sin rolle i Peter Sellers-klassikeren «Høyt skum i Hollywood»). Hennes versjon nådde en 30. plass på den amerikanske julehitlisten i 1967. Saint Etienne har også gjort sin versjon av denne låten.
«Sunday Morning» ble først spilt inn av gruppen Spanky and Our Gang. Det finnes en del skildringer av søndagsmorgener i popmusikken, men neppe noen mer innbydende enn Guryans sang om den syvende dagen i uken. Den er åpningssporet på «Take a Picture».
Guryan er i kategorien med kunstnere som blir oppdaget sent. Det nærmest perfekte albumet «Take A Picture» var det eneste hun ga ut. Likevel vil det være galt å si at hun ble ignorert av samtiden, for publikum fikk knapt en sjanse til å oppdage henne. Det ble gitt promoeksemplarer av «Take A Picture» til radiostasjoner, og så mye lenger ut i distribusjonsleddet kom den ikke. Først på 90-tallet fikk albumet oppmerksomheten det fortjente, der japanerne selvsagt var først ute. Denne 29 minutters herligheten av et album består av popmusikk med elementer av jazz, folk og Bach, og det avsluttes med en psykedelisk freak-out. Margo Guryan sang med en hviskende vokalstil, som man kjenner igjen fra senere artister som for eksempel Isobel Campbell og Sarah Martin fra Belle and Sebastian.
Margo Guryan ble født inn i en musikalsk familie i New York i 1937, og hun begynte å spille piano i meget ung alder. Hun studerte senere komposisjon og piano ved Boston University.
Mens hun fortsatt var i tenårene, ble jazzselskapet Storyville Records interessert i låtene hennes (familieadvokaten sa nei da han så kontrakten), og Atlantic Records gjorde innspillinger med henne som sanger. Men hun hadde lite erfaring med studioarbeid og slet med å finne rett toneleie. Innspillingene ble ikke fullført, men hun fikk solgt sin første sang, «Moon Ride», til Chris Connor i 1958.
På 1960-tallet var hun gift med jazztrombonisten Bob Brookmeyer, og popmusikk var ikke noe som ble spilt i hjemmet deres. Derfor var hun uvitende om hvilke spennende retninger popen hadde tatt utover tiåret. Først etter skilsmissen ble hun introdusert for «Pet Sounds». Den påvirket hennes egen låtskriving og etter gjentatt lytting til «God Only Knows» skrev hun «Think Of Rain», en låt som viste en ny retning i hennes låtskriving.
Guryan laget fortsatt egne demoer av sanger hun skrev, og hun ble oppfordret til å gjøre et nytt forsøk på en plateinnspilling. Bell Records (som ble til Arista) fikk henne i studio. Den fotogene Guryan kunne se ut som hun passet perfekt i 1960-tallets popbransje, men hun likte ikke å opptre foran publikum, og albumet ble ikke satset på av selskapet. Guryan var heller ikke interessert i å omgi seg med managere, pr-folk og advokater i en stadig mer kompleks platebransje. Hun ville bestemme ting selv. Ingen spurte henne om hun ville spille inn et oppfølgeralbum.
Guryan fortsatte å skrive og hun jobbet som pianolærer, mens platekarrieren ble et fjernt minne. Mot slutten av 1990-tallet ble hun forundret da royalty-sjekker kom fra Japan, der albumet ble spilt på radio. Noen hadde utgitt «Take a Picture» i bootlegversjon. Guryan var bare glad til at den endelig fantes på cd, men de neste årene kom platen i stadig nye utgivelser i legal form i flere land. Hun fikk heldigvis oppleve anerkjennelse i god tid før hun døde i 2021. «Take a Picture» er et album de innvidde holder høyt.
Selv sa hun i 2002: «Folk sier jeg er blitt gjenoppdaget. Det er ikke sant – jeg er blitt oppdaget.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar