onsdag 6. desember 2023

The World Is Your Snowball – Der Bingles jul

Ble Bing Crosby noen gang lei statusen som julens store artist? Til tross for friske låter som blant annet "Don't Fence me in", "Deep in the Heart of Texas" og "Ac-Cent-Tchu-Ate the Positive" på repertoaret, er det julesangene han primært huskes for.

Det er ingenting som tyder på at Bing var plaget av at julemusikken ble hans skjebne. Han var stadig innom julesanger gjennom karrieren, fra 1930-tallet og helt til sin død i 1977. 

Det er flere interessante ting ved Bing Crosby og julemusikken. Han hadde en forbløffende rekke med kjente julesanger han enten sang den første versjonen av, eller hadde den mest kjente versjonen av. Han prøvde seg også på nye ting innen genren hele veien. Crosby hvilte ikke på sine laurbær, han var alltid klar for noe nytt på julefronten, til tross for alt han hadde oppnådd.

Her er et lite forsøk på å få en viss oversikt over Bing Crosbys juleplateproduksjon.

Allerede i 1927 ga han ut sine første singleplater, men det var først i 1935 noen fikk ideen om å gi ut en julesang. "Silent Night" var et naturlig valg, for de mest kjente av de moderne julesangene var ennå ikke skrevet på dette tidspunktet. Bings flotte versjon av den østerrikske julesangen solgte til gull.

Likevel var det ingen som tenkte at det var kommersielt interessant med en ny julesingle året etter, den kom først med selveste "White Christmas" i 1942.


Fra 1943 var hans tid som regelmessig julecrooner i gang, da kom "I’ll Be Home For Christmas", og dessuten "Jingle Bells" sammen med The Andrews Sisters. Bing Crosby og The Andrews Sisters var alltid en god match:



"A Marshallow World", som mange vil forbinde med Phil Spectors juleplate fra 1963, var Bing Crosby den første som fikk en hit med. Det samme gjelder "The Bells of St. Mary's" som egentlig ikke er en julesang, men den ble knyttet til høytiden etter å ha vært med i en julescene i filmen med samme navn fra 1945. Senere skulle den bli en definitiv julesang i versjonen til Bob B. Soxx & the Blue Jeans på den nevnte Phil Spectors julealbum. 


I 1950 virker det som Bing har vedkjent seg at det er julen som er hans årstid. Han setter sitt preg på høytiden med sønnene Gary, Lindsay og tvillingene Phillip og Dennis på platen "A Crosby Christmas". Dette høres ut som definisjonen på hyggelig familiestemning. Men når vi vet hvordan det skulle gå med Crosbys barn, der to begikk selvmord, og alle av dem slet med alkoholproblemer, er det straks noe mørkere som ligger under her. Ifølge sønnen Gary var Bing Crosby en far som trodde på streng disiplin, og da blir platen mer ubehagelig å lytte til. Man får idyll og et truende mørke på en og samme plate.



I 1956 slo han til med albumet "Christmas Sing with Bing Around the World", som først ble fremført på et radioshow sponset av et forsikringsselskap. Dette er en reise rundt "i den frie verden". Fra studio i Hollywood synger og taler Bing. Ikke bare var han en fantastisk sanger, talerøsten hans er også meget klangfull. En rekke "reportere" er innom og introduserer musikkinnslag fra ulike byer rundt om i verden, men om de er virkelige eller fiktive personer, aner jeg ikke. Det er et meget stemningsfullt album, til tross for noe enerverende og gjentagende korsang mellom innslagene.

Singelen "How Lovely Is Christmas" fra1957 er siste gang han er på singlelistene i sin levetid med en ny juleinnspilling:



Dette er  også åpningslåten på et album myntet på barn, der resten av platen består av at Bing leser og synger historier om amerikanske helter som Johnny Appleseed og Daniel Boone. "A Christmas Story – An Axe, An Apple and a Buckskin Jacket" heter albumet.

Samme år ga han også ut albumet "The Bible Story of Christmas" (1957), der han gjenforteller Lukas-evangeliet.

På sekstitallet ga Bing Crosby ut to julealbum, så vidt jeg har oversikt over. På albumet som kom i 1964 gjør han en versjon av fenomenale "The Secret of Christmas" sammen med Fred Waring and The Pennsylvanians. Sangen ble opprinnelig skrevet til Bing Crosby i 1959:


Singelen "A White World of Winter kom i 1965, og den nevner ikke julen som sådan:


1971 var Bing Crosby 68 år, og han ga ut sitt siste julealbum, med stort sett nyskrevet materiale. Tittelkuttet "A Time To Be Jolly" ble tatt vel imot i easy listening-miljøer.



"Seasons" ble Bings siste album. Det var ferdig innspilt da han døde, men kom ut året etter. Dette er sanger som skildrer ulike årstider, og "Sleigh Ride" er blant vintersangene. Den er i et storbandjazzarrangement, med et mildt islett av funk eller disco. Han var altså ikke helt fremmed for litt musikalsk innovasjon mot slutten av livet. Generasjonskløften er likevel tydelig med tanke på de mer punkete tingene som også kom ut i 1977. Bing ser i tillegg ut som en amerikansk cruiseturist på coveret.

Albumet ble spilt inn samtidig som han var i London for å spille inn TV-showet Bing Crosby's Merrie Olde Christmas. Det ble vist samme jul, og inneholder blant annet den berømte innspillingen med David Bowie: "Peace on Earth/Little Drummer Boy" (som ble en hit da den ble gitt ut på singel i 1982).


13. oktober 1977 døde Bing Crosby i Spania, etter en runde golf, i visshet om at han hadde en uforlignelig rekke med strålende plateutgivelser bak seg, både innen julemusikken og i slagermusikken for øvrig (Jeg har ikke engang nevnt at han også hadde den første versjonen av "Silver Bells").


Visste du forresten at broren Bob også var en crooner? Her synger han "Let it Snow, Let it Snow, Let it Snow": 












Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar