Det er advent, men har vi noe bra i vente? Det er foreløpig vanskelig å fremvise den store entusiasmen. For listen over årets utgivelser er ikke mye å fryde seg over.
Nordpolen musikklubb gir ut Margo Guryans "I Dont Intend To Spend Christmas Without You", og det er årets beste juleutgivelse, uten merkbar konkurranse.
I ti år har nederlandske Snowflakes Christmas Singles Club gitt ut tre årlige julesingler. Av ulike årsaker ble det ingen i år. Da er det på tide å gjøre opp status så langt for selskapets utgivelser, og det kommer jeg tilbake til.
My Morning Jacket er ute med et minialbum med julesanger til Record Store Day. Det består delvis av sanger innspilt i 2013, og delvis av sanger fra i år. Det kan dessverre ikke måle seg med deres første forsøk fra 2001, som jeg tidligere har skrevet om her. Likevel er albumet et selvsagt kjøp. Årets utgivelse er mer tradisjonell i formen, der de spiller seg gjennom flere klassiske julesanger. Best er de på det egenskrevne materialet, som den selvmedlidende "Feelin Sorry".
Blant de rent kommersielle juleutgivelsene finner vi Chers "Christmas". Hun har innsett at tiden er inne for å gi ut sitt første julealbum, og hun stiller med sekken full av autotune. Den gamle hedersmannen Don McLean har årets mest glorete cover, og det er dessverre det mest bemerkelsesverdige med hans ferske juleplate.
Heldigvis er det ting å oppdage som man aldri fikk med seg da det først skjedde. Som at Juliana Hatfield ga ut den fenomenale singlen "A Christmas Cactus" i 2021.
Jeg er usikker på om det var hennes intensjon at den skulle være en julesang, utgitt i august som den ble. Muligens er det bare en sang om en ordinær inneplante. Men synger du om en julekaktus, er du langt innenfor min definisjon av hva en julesang er.
En annen nyoppdagelse: The Buzz of Delight. Matthew Sweets debutalbum i 1991 kjøpte jeg på bakgrunn av coveret alene. Det viser et besnærende fotografi av skuespillerinnen Tuesday Weld fra 1960-tallet. Musikken gjorde meg ikke like mye i fyr og flamme, selv om Sweet har sine gode øyeblikk. Men: I 1983 ga han ut en ensides single med duoen han var en del av, The Buzz of Delight. 40 år etter er den noe av det jeg har hørt mest på så langt i sesongen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar