I Tor Åge Bringsværds «Syvsoverskens dystre frokost» er det
en uforglemmelig scene der hovedpersonen har vært i en bokhandel og kjøpt en
mengde bøker. Han får et sammenbrudd på fortauet utenfor. Mannen begynner nemlig å tenke på alt
han skal lese, og hvor lang tid han har igjen i livet for å komme gjennom alt. Slik føler jeg det også når jeg sitter og blar gjennom samlingen med
juleplater. I november følte jeg at jeg var tidlig ute, jeg skulle nok få spilt
det meste. Så sitter jeg der nærmere jul og fikk ikke spilt mer enn en liten
del av samlingen. En stund hadde jeg som mål å spille alt minst en gang, men
det har jeg gått bort fra for lenge siden. Selv om jeg ikke har spilt annet enn
julemusikk i halvannen måned, føler jeg at det har blitt for lite tid.
Her er noen av juleplatene jeg har kjøpt i år, noe som ikke
betyr at de kom ut i år.
Flaming Lips er et band som har gitt ut en mengde julesanger
på ulike utgivelser. Dessuten laget de filmen «Christmas on Mars» i 2008, som
jeg omsider har planer om å se i år. På høstens Record Store Day kom det ut en
LP, «Atlas Eets Christmas», som opprinnelig ble utgitt i 2007. Artisten var en
kvinnelig iraksk pianist og sanger, Imagene Peise, som angivelig begikk
selvmord i 1978. Mange utrolige ting har blitt gjenoppdaget på plate de senere år,
så jeg var beredt til å tro på denne historien. Men klistremerket på platen indikerte
at det var en Flaming Lips-utgivelse. Selv om det altså er Flaming Lips som
står bak, låter det mer som den fiktive Imagene Peise. Det knitrer over julecocktailjazzen
som man kunne forestilt seg spilt i en hotellbar i Tikrit i fredelige tider. Dette er
en plate jeg definitivt skal høre mer på, foreløpig har det blitt et par runder
på side 1.
En annen juleplate jeg kjøpte i år, var Kingston Trios «The
Last month of the Year» fra 1960. Platen ble en salgsmessig fiasko i sin tid, og
var i mange år vanskelig å få tak i. Den gjennomsnittlige folk music-fan i 1960 var nok
preget av et større alvor enn personer som kjøpte Ray Conniff. Derfor finner man ingen billige kommersielle
gimmicks her i gården, men en nøktern feiring av høytiden. Nok et av årets gode
kjøp:
Årets mest etterlengtede utgivelse må være juleplaten til Mark Kozelek. Selv kjenner jeg ham mest av
rosende omtale, men lite til musikken. Platen er innkjøpt, men i likhet med
fjorårets utgivelse av Bad Religion, har jeg ennå ikke hørt den. Jeg satser i alle fall på at denne sangen er
representativ, med et flott snakkeparti hentet rett fra "A Charlie Brown Christmas":
I luke 24 går jeg gjennom flere av årets innkjøp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar