I fjorårets luke 6 nevnte vi en liste skribentene Dave Marsh og Steve Propes hadde laget over folk de skulle ønske hadde gitt ut en juleplate. I dag skal det handle om artister jeg skulle ønske ga ut en juleplate − selv om de på sett og vis allerede har gjort det.
Eric Matthews var en av mine favorittartister på 1990-tallet. Han skrev intrikat og samtidig fengende popmusikk, og sang med en stemme som var så mild at den fikk Nick Drake til å virke brautende. Siden han ikke ville spille konserter, passet han dårlig inn i moderne musikkøkonomi, og det har bare blitt et fåtall plateutgivelser med ham. Før solokarrieren var han en del av duoen Cardinal. Deres mest kjente låt er "If You Believe in Christmas Trees". Tittelen har julen i seg, men bortsett fra det har jeg vanskelig for å kalle det en julesang, selv med en liberal holdning til hva som hører hjemme i genren. Sant å si skjønner jeg ikke hva det juletreet gjør i i teksten. Eric Matthews skrev ikke låten, men han korer og det er åpenbart at han har vært med på arrangørsiden.
Cardinal: If You Believe in Christmas Trees
Jeg får frysninger bare ved tanken på en juleplate av Scott Walker fra slutten av 1960-tallet. Hva kunne ikke hadde han skapt sammen med arrangørene Ivor Raymonde og Wally Stott (som senere skiftet kjønn og ble til Angela Morley). Men dessverre, noen slik plate kom aldri. Da Scott Walker ga ut albumet Bisch Bosh i desember 2012, kalte han et av sporene en julesang. Men det er i navnet kun. Som alt av annet av Scott Walker i nyere tid er det krevende og fascinerende.
The Day the "Conducator" Died (An Xmas Song)
Hvis det ble annonsert at Blondie hadde sluppet en juleplate, ville jeg vært en av de første i køen. Men faktisk har de prøvd seg på julesanger to ganger allerede. Første gangen var i 1981, da de ga ut en flexisingel som vedlegg til det britiske magasinet Flexipop. De gjorde den sammen med hiphoperen Fab 5 Freddie. Det finnes antydning til en bra julelåt inni her et sted, men særlig gjennomarbeidet er den ikke. Freddie høres ut som han er på en egotripp, og Debbie Harry, som vanligvis virker å være på toppen av enhver situasjon, låter som en ungdomsklubbleder som skal være "down" med den nye musikken fra ghettoen.
"Yuletide Throw Down"
Nesten 30 år senere prøvde de seg på en juleplate igjen, da av den mer tradisjonelle varianten. De kom seg til og og med ut i skogen for å lage en video.
We Three Kings of Orient Are
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar