Luke 23

 På barndommens lp-plater var det alltid reklamer for andre barneutgivelser på innerposen, blant dem et bilde av nissegutten med det oppkjeftige uttrykket: "Putti Plutti Pott og julenissens skjegg" fra 1969. Jeg hørte aldri den platen som barn. Flere år gikk det en tv-versjon av denne musicalen på NRK, men det var før min tid. Første gang jeg hørte noe fra platen, var da Barbie Bones gjorde en versjon av "Spikke-Sage-Lime-Banke" på NRK-juleplaten "Når nettene blir lange" i 1991, en tid ingen snakket om at det ikke var en del av NRKs samfunnsoppdrag å gi ut juleplater.

Barbie Bones

Da jeg omsider hørte Per Asplins versjon av sangen, hadde jeg allerede hørt en mengde julesanger i easy listening-versjon, og jeg syntes at den plasserte seg fint inn i det selskapet. Orgelspillet er spesielt sprettent. I voksen alder gikk jeg derfor til innkjøp av "Putti Plutti Pott og julenissens skjegg". Egentlig hadde jeg tenkt å komme med en lengre analyse av platen, men jeg skal fatte meg i korthet.

Det er mulig plottet er spritet opp en smule i sceneversjonen, men historien som blir presentert på plate er temmelig tynn, for ikke å si søkt. Det er kanskje urimelig å kritisere en julehistorie for å være tynn, men sannheten er at plottet ikke er stort bedre enn det i "Santa Claus Conquers the Martians". Jeg hadde følt meg dum om jeg prøvde å beskrive det mer inngående enn at det handler om julenissens skjegg som er borte. Det virker ikke som Asplin helt har tro på at historien kan stå på egne ben. I åpningslåten "Vil du være med så heng på" sauser han inn en hel mengde skikkelser fra ulike eventyr og barnesanger: Bamse Brakar, Mikkel Rev, Snehvit og de syv små dverger. I "Stikke-Sage-Lime-Banke" begynner han å synge om Tornerose.

Melodien til "Vil du være med så heng på" er i seg selv flott. Man kan forestille seg denne og flere andre på platen fremført av for eksempel Andy Williams, om Per Asplin hadde hatt et ærgjerrig sangforlag i ryggen. Det er åpenbart av Asplin var stolt av denne låten selv, siden den går som gjennomgangsmelodi på platen.

Det som irriterer mest er vokalen og tekstene. Tekstene er fulle av tulleord, muligens inspirert av scatsang: "kjipp kjipp kjapp", "snikke snakka nok, tikke takk tokk", "snurre mei". Vokalen er tidvis i overkant koselig, andre ganger "atonal" og ubehagelig. Vokalistene synger "in character" og nissestemmene deres er ikke en nytelse å høre på.

Det er ikke så mye tilgjengelige på youtube fra platen, så det får bli en versjon til av "Spikke-Sage-LimeBanke":

Spikke-Sage-Lime-Banke

Musikalsk er det en ganske modig plate. Den er jazzbasert og noen av låtene kunne et be bop-band ha grepet fatt i med hell, for eksempel tittelkuttet og "Snurre mei". Sistnevnte høres ganske enkelt helt jævlig ut, men det er dristig gjort å prøve noe sånt på en barneplate. Jeg skulle altså gjerne hørt et eksperimentelt jazzband spille instrumentalversjoner av disse låtene. Derfor avslutter jeg med en jazzartist som tolker en av de mest kjente julesangene på 1. juledag 1948:

Charlie Parker