Chris Isaaks tredje forsøk

Da Chris Isaak ga ut sin første juleplate, forbandt jeg ham fortsatt med musikken han ga ut på sine tidlige plater: Treminutters psykodrama fulle av lummert begjær og desperat kjærlighet. De skildret et mørkt univers som samtidig virket ytterst forlokkende. Ikke minst på grunn av mye vidunderlig gitartwang,  Isaaks behagelige stemme og hans vakre melodier. Det skadet heller ikke at lydbildet i liten grad var preget av 1980-tallets studioteknologi (med noen unntak). Hadde han overført dette opprinnelige formatet til juleplatene, ville det vært banebrytende. "Blue Christmas" ville virket lystig i sammenligning. 

Intervjuene fra 1980-tallet sto i kontrast til musikken. Her viste han en sjarmerende personlighet, full av corny morsomheter og muntre innfall. Det er denne siden han har vist mer av med årene, og han har gått over i de rene underholdningsartistenes rekker. 

En av mine kjepphester et at julealbum skal inneholde noen nyskrevne julesanger, ikke bare flyte av gårde på vedtatte klassikere. Syv av låtene på "Everybody Knows It’s Christmas" er Isaaks egne, så jeg burde si meg fornøyd. Her er det likevel klassikerne som fungerer best, låter som virker lite spennende på papiret. Han gjør en laidback og cool versjon av "Winter Wonderland", en kraftfull versjon av "Jinglebell Rock" og en intens og forfriskende versjon av "Run Rudolph Run". "O Holy Night"  blir et mektig klimaks på albumet, og man tar seg i å lure på hvorfor Elvis aldri prøvde seg på denne sangen.

Av det nyskrevne materialet er det selvsagt noen sanger om å føle savn i julen, men han graver ikke akkurat dypt i sitt indre, og på sitt beste klarer han kun å frembringe et mildt vemod. Flere av låtene virker nesten som de hører hjemme på en barneplate, ikke minst platens lavpunkt "Dogs Love Christmas Too". Her burde det vært noen gretne personer  i studio som satte ned foten (og det mener jeg ikke bare fordi jeg ser på hundehold som et rop om hjelp). "Almost Christmas" er den beste av de nye låtene:

Produksjonen på platen er tidløs og fin, og hvis man jekker ned forventningene er "Everybody Knows It’s Christmas" jammen ikke det verste man kan høre på denne julen. Med dette som utgangspunkt lytter jeg igjen til platen fra 2004, og den øker tilsvarende i min anseelse:

Chris Isaak skal turnere med dette materialet i desember måned på steder som Lynchburg, Annapolis og Glenside.