1988 var nok et godt år for Warner Brothers. CD-salget hadde tatt av, og ingen kunne forutse farer i horisonten i form av nedlasting og strømming av musikk. Så fornøyde var selskapet at de besluttet å lage et julealbum spekket med musikk fra egen artiststall. Den kunne nok ha blitt en storselger, men den ble ikke engang lagt ut for salg. Albumet ble brukt som promomateriale sendt til radiostasjoner. Dette forklarer det store antallet av radiovennlige julehilsener fra folk som Apollonia, James Ingram, Pee-wee Herman, Lou Reed og Ofra Haza. Selv har jeg en svakhet for julehilsener, og jeg kunne gjerne tenkt meg en samleplate som bare inneholdt denne type hilsener, som var så vanlig på juleplater før.
Nå skal det sies, at om denne platen hadde blitt lagt ut for salg, ville den nok spriket i for mange retninger til at den ville treffe det rette platekjøpende demografi. Det er noen steg fra Randy Travis til Thowing Muses. Her er det også hiphop, powerballader og mye state of the art 80-tallsproduksjon som låter både jævlig og samtidig deilig nostalgisk.
Det første bidraget på platen som virkelig stjeler oppmerksomheten, er "Rudolph the Manic Reindeer" av Los Lobos. Denne innspillingen gjorde at jeg i mange år håpet på en juleplate fra dette bandet. Men da den omsider kom, kunne den ikke måle seg med dette her:
PR-avdelingen har skrevet velskrevne og selgende liner notes. 1989 kommer til å bli Apollonias store år, hevdes det, og det stemte vel ikke helt. R.E.M var nye artister hos Warner, og deres "Deck The Halls" er blant de beste bidragene på platen. Det kan du lese mer om her. Michael Stipe var med på å produsere den spennende debutplaten til bandet Hugo Largo. Første gang jeg hørte om dem, var på "Winter Warnerland" der de gjør en minneverdig versjon av "Angels We Have Heard On High/Gloria":
Lou Reed skulle snart slippe sitt beste album på mange år, "New York", og han slo til med en flott julehilsen på tampen av 1988:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar