Dylans første juleplate

Musikkavisen New Musical Express fortalte i 1975 om et uutgitt julealbum av Bob Dylan. Albumet skulle ha blitt innspilt i 1965, og NME hadde fått tak i et av syv eksisterende eksemplarer. Det hele var selvsagt en bløff. Tittelen på albumet, "Snow Over Interstate 80", virket nokså troverdig, men ellers var det temmelig naivt å tro at Dylan virkelig hadde spilt inn et julealbum. I alle fall i 1965. 

NME la til at innholdet var skuffende. Albumet ble til på grunn av et krav i platekontrakten som Dylan ikke hadde vært klar over. Noen av låtene som nevnes av NME er ikke julelåter, men outtakes fra 1965, som var ukjente for de fleste da artikkelen kom. 

Platens mest bisarre øyeblikk er "Frosty the Snowman", produsert av Phil Spector og Brian Wilson. "White Christmas" avslutter side en, sunget av et kor der blant andre Patti Smith skal være med.

Side to åpner med tittelkuttet, der artikkelforfatteren til og med har sitert noen linjer:

Arabella talks so sweetly
Her Chevy's broken down
As the snow piles on her windshield
Winston's back in town

Senere på platen resiterer Dylan fra Matteus-evangeliet uten musikalsk akkompagnement. Siste kutt er "Silent Night" med sur sang og enkel instrumentering.

Artikkelen er ikke spesielt fiffig, men innholdet lød sikkert mer absurd i 1975. I dag vet vi jo at Dylan faktisk kom med et julealbum  i 2009.

Det var plateselskapets idé. Plateselskapssjef Walter Yetnikoff hadde foreslått det for Dylan flere ganger. Dette må ha vært på 1970- eller 1980-tallet, da Yetnikoff satt i sjefsstolen. Den gangen var han ikke insisterende nok, og det skal vi være glade for. En juleplate fra Dylan på 1980-tallet kunne blitt preget av tiårets lyd, som ikke har fått en bedre klang med årene. Dessuten bør juleplater gis ut mens man er på toppen av karrieren, ikke mens man har en nedtur. På den annen side kunne han gjerne ventet noen år med å gi ut platen, for i dag har jo Dylan virkelig funnet sin stemme for alderdommen. "Christmas in the Heart" var kanskje det første steget på veien for å finne denne stemmen, så alt i alt er vel ting som de bør være.

"Christmas in the Heart" ble kåret til 16. beste juleplate gjennom tidene av The Guardian nylig. 

I sammenheng med utgivelsen av julealbumet i 2009, ga Dylan et interessant intervju med Bill Flanagan. Der forteller han at favorittene innen julemusikken er Louvin Brothers og (annen) religiøs musikk. Han er en purist når det gjelder tolkning av julesanger: "There wasn’t any other way to play it. These songs are part of my life, just like folk songs. You have to play them straight too".

Andre avsløringer? Det fineste han har fått til jul var en slede. En ekte julemiddag består av kalkun, potetmos, saus, grønnkål, kålrot, dressing, maisbrød og tyttebær. Hva han liker å gjøre mellom jul og nyttår: "Doing nothing – maybe reflecting on things".