Luke 14

Det å gi ut en juleplate ses ofte på som et rent kommersielt grep. En artistkarriere er nedadgående, og man tyr til en enkel løsning, der man i tillegg kan spille inn sanger som det ikke lenger er copyright på. Med en julehit kan man leve godt i mange år, eller i alle fall kunne man det før, slik hovedpersonen i Nick Hornbys "About a Boy" lever på royalties fra en julesang faren hans skrev. 

For platebransjen er det et pluss at juleplater ikke er så populære på fildelingssider. De fleste kjøper helle ikke bare en sang eller to, de tar hele albumet. På den annen side er sesongen kort, og de fleste juleplater som utgis finner du ikke engang i butikkene. Både Billy Idol og Twisted Sister håpet nok at en juleplate skulle få fart på karrieren igjen, men jeg har aldri sett noen av dem i butikkhyllene. 

Ifølge Bloomberg businessweek ble det solgt 13,9 millioner juleplater i USA i 2011, noe som var 4,2 prosent av det totale platemarkedet. Julealbumene til Justin Bieber, Michael Bublé og Josh Groban solgte i milliontall i 2011. Selv "alternative" She and Him solgte 300 000 eksemplarer av albumet "A Very She and Him Christmas" det året (Saksofonisten Kenny G.s julealbum fra 1994 er det meste solgte gjennom tidene, med 7,3 millioner solgte enheter). Siden et julealbum kan gi økonomisk gevinst i mange år fremover, er det derfor rart at mange av dem virker som sammenraskede hastverksarbeid. I dag skal det handle om to artister som hadde alle forutsetninger for å levere gode julealbum, men som feilet i forsøket. Ingen av dem virker som hastverksarbeid, men begge er uinspirerte.

I barndommen tror jeg knapt at jeg besøkte et hjem der det ikke fantes et Roger Whittaker-album. Mannen med den behagelige stemmen og plystreferdighetene var på høyden av karrieren da han ga ut sitt julealbum i 1976, "The Roger Whittaker Christmas Album". Det kan virke som platen var gitt ut spesielt for det amerikanske markedet, etter liner notesene å dømme. Han skal ha ros for at det stort sett er nyskrevet materiale på platen, men de beste låtene sparte han nok til andre plater. Og uten gode låter blir Whittaker vel harmløs (til tross for skumle briller) og kjedelig. Dette julealbumet var en mulighet han skuslet han bort. Her er åpningssporet "Hallelujah, It's Christmas".

Roger Whittaker

Jeg hadde veldig store forventninger da Chris Isaaks julealbum kom i 2004. Han har en stemme som kan takle følelsesladde julesanger, samtidig har han entertainer-egenskapene til å takle de mer kitschy elementene ved julen. Isaak satset på den tradisjonelle blandingen av nyskrevet materiale og gamle julesanger. Men med få unntak klarer han ikke å gi noe særpreg til de klassiske låtene, og de egenskrevne går ikke inn i min julesang-kanon.

Christmas on TV

Det er bare fire dager siden jeg leste et nytt intervju med Chris Isaak i Huffington Post, der han forteller at han har skrevet en mengde nye julesanger. Kanskje det fortsatt er mulig at han leverer den juleplaten jeg håpet på i 2004.