Filmen ble ingen økonomisk suksess da den kom i 1946, men den fikk bra kritikker og ble nominert til fem Oscar-statuetter. Ved en administrativ blunder glemte innehaverne av filmrettighetene å fornye disse på begynnelsen av 70-tallet (rettighetstiden var 28 år). En periode ble filmen ansett som offentlig eiendom, og hvem som helst kunne vise den. Det gjorde den til en gjenganger hver jul på flere tv-kanaler i USA, og det skapte filmens status som juleklassiker. I en Cheers-episode sitter gjengen i baren og flipper frem og tilbake mellom kanalene, bare for å oppdage at alle viser "It's a Wonderful Life". Siden 1990-tallet har den også vært en juletradisjon her hjemme, både på TV og på cinematekene.
Filmen har blitt en så vesentlig del av julefeiringen at også julesangene har begynt å nevne den. På samleplaten "Even Santa Gets the Blues" (1995) har Isaac Hayes med sporet "Only If You Were Here". Instrumenteringen er ikke så langt unna Kenny G., men røsten til Isaac Hayes hindrer at resultatet blir likegyldig. "This is the time of the year when most people are sentimental, and I assure you I am no exception" sier han på en slik måte at det fremstår som det mest overbevisende utsagnet noensinne. Lengsel er temaet. Han ramser opp alt det er å glede seg over i julen, om bare den ene personen fortsatt var hos ham. "A year ago we watched It's a Wonderful Life", synger han full av sorg.
Isaac Hayes
Filmen nevnes i en mer gledelig sammenheng av bandet The Smithereens, leverandører av strålende popmusikk siden 1980-tallet. Der Isaac Hayes våkner opp etter en ond søvn i silkelakenene, står hovedpersonen i Smithereens-låten opp full av forventning i et gutterom dekket med Beatles-plakater (høres det ut som). "It's a Wonderful Life" is on TV Tonight, I will watch and cry" synger de i "Waking up on Christmas Morning" fra julealbumet "Christmas with The Smithereens" (2007). På slutten toucher de innom psykedelia à la "Revolver", og også det passer inn i en julesang.
Filmen nevnes i en mer gledelig sammenheng av bandet The Smithereens, leverandører av strålende popmusikk siden 1980-tallet. Der Isaac Hayes våkner opp etter en ond søvn i silkelakenene, står hovedpersonen i Smithereens-låten opp full av forventning i et gutterom dekket med Beatles-plakater (høres det ut som). "It's a Wonderful Life" is on TV Tonight, I will watch and cry" synger de i "Waking up on Christmas Morning" fra julealbumet "Christmas with The Smithereens" (2007). På slutten toucher de innom psykedelia à la "Revolver", og også det passer inn i en julesang.
Smithereens
Jeg kunne helt sikkert funnet flere julesanger som refererer til "It's a Wonderful Life" om jeg hadde bladd videre i platebunken, men det er knapt med tid nå med alle platene og julefilmene man må gjennom bare en uke før julaften.
En film som må ses hver jul, er "Santa Claus Conquers the Martians" (1964). Den er allment oppfattet som en real kalkun, og det er vanskelig å være uenig med allmennheten i det. Marsboerbarn får inn tv-sendinger fra jorden der de får se julenissen. De blir deprimerte fordi det ikke er nisse på Mars, så de voksne marsianene blir nødt til kidnappe ham fra jorden. Når oppdraget er utført og julestemningen er kommet til Mars, innser de at det var egoistisk av dem å kidnappe nissen. Han får derfor reise tilbake til slutt. En interessant ting ved filmen er at en av rollene fylles av en den gang liten pike ved navn Pia Zadora. Fenomenet Zadora hadde en sterk driv for å lykkes i showbiz, og ikke engang et manglende talent skulle stoppe henne. Hun giftet seg med en mangemillionær som finansierte en rekke filmer for henne, den ene verre enn den andre. Et godt ettermæle har hun likevel sikret seg ved rollen som beatnik i "Hairspray" (1988). Åpningslåten fra "Santa Claus Conquers the Martians" er blitt noe av en klassiker.
Jeg kunne helt sikkert funnet flere julesanger som refererer til "It's a Wonderful Life" om jeg hadde bladd videre i platebunken, men det er knapt med tid nå med alle platene og julefilmene man må gjennom bare en uke før julaften.
En film som må ses hver jul, er "Santa Claus Conquers the Martians" (1964). Den er allment oppfattet som en real kalkun, og det er vanskelig å være uenig med allmennheten i det. Marsboerbarn får inn tv-sendinger fra jorden der de får se julenissen. De blir deprimerte fordi det ikke er nisse på Mars, så de voksne marsianene blir nødt til kidnappe ham fra jorden. Når oppdraget er utført og julestemningen er kommet til Mars, innser de at det var egoistisk av dem å kidnappe nissen. Han får derfor reise tilbake til slutt. En interessant ting ved filmen er at en av rollene fylles av en den gang liten pike ved navn Pia Zadora. Fenomenet Zadora hadde en sterk driv for å lykkes i showbiz, og ikke engang et manglende talent skulle stoppe henne. Hun giftet seg med en mangemillionær som finansierte en rekke filmer for henne, den ene verre enn den andre. Et godt ettermæle har hun likevel sikret seg ved rollen som beatnik i "Hairspray" (1988). Åpningslåten fra "Santa Claus Conquers the Martians" er blitt noe av en klassiker.
Skulle du ha problemer med barnestemmer, tar jeg også med en garasjerockversjon av det amerikanske bandet The Fleshtones:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar