Luke 9

Jeg hare bare kvittet meg med en juleplate en eneste gang, og det er bare innimellom jeg angrer på den avgjørelsen. Den var av den irske duoen The Bachelors. På coveret så de ut som to unge menn i stilige 60-talls-gensere.  Men da jeg etter innkjøp satte på platen, var den preget av en billig synthlyd. Hadde jeg vært smart nok til å lese på coveret før jeg tok den med hjem, hadde jeg sett at "Last Christmas" var på platen, og den var i alle fall ikke skrevet på 60-tallet. Så ut av huset bar det. 

Men det er andre plater som har fått bli, selv om de ikke er mye å skryte av. Vanligvis kjøper jeg de viktigste utgivelsene før jul, de mindre viktige blir kjøpt inn for halv pris i romjulen eller i januar, og da kan kvalitetssansen være svekket. I dagens luke handler det om to plater jeg ikke synes mye om, litt kritisk må man tross alt være selv rundt jul. Men det får holde med to. Lynyrd Skynyrd er et band jeg normalt sett ikke ville kjøpt noe av, særlig ikke noe fra etter deres gullalder. Men da jeg fant deres "Christmas Time Again" (2000) på høysommeren 2001 for en billig penge i Trondheim, slo jeg til. Det første som slår meg er hvor lite fristende innpakningen er. En fryktinngytende nisse sitter bak rattet på en pickup-truck. Jeg ville aldri satt meg inn i den bilen, selv om han tilbød meg en slurk av flasken han utvilsomt har ved siden av riflen i forsetet. Innholdet på platen er slapp boogierock. I tillegg velger de å la to andre artister få hvert sitt spor på albumet. Sannsynligvis hadde de ikke hadde nok materiale til å fylle platen, og derfor tok de en snarvei ut av problemet. Jeg tar med tittelkuttet her.

Lytt

Destiny's Child var på toppen av karrieren da de ga ut sitt julealbum i 2001. Singelkuttet "8 days of Christmas" er en slags blanding av den tradisjonelle "The Twelve Days of Christmas" og "Santa Baby" med Eartha Kitt (og senere Madonna). Der "Santa Baby" er en morsom sang om å lure mest mulig ut av nissen, er "8 days of Christmas" en ekkel nasjonalsang for verdens goldiggere, "How I love him for his generosity". Selv om julen er en tid der man godtar budskap som normalt utrustede mennesker ellers i året ville vridd seg i stolen av, er denne vanskelig å ta med godt humør. Det er ikke ironi å spore noen steder. Når jeg hører denne sangen, føler jeg meg som Jingle-Dell fra "Wild at Heart", han som elsket julen, men som mente at julens budskap er ødelagt av ideer som stammer fra aliens med sorte gummihansker.

Lytt