Luke 16: Tradisjonsbrudd

Jeg husker godt første gang jeg hørte "The Christmas Song", eller "Chestnuts Roasting on an Open Fire", som tittelen ofte får som et tillegg. Det var i Nat "King" Coles versjon. Senere satte jeg også stor pris på versjonen til Mel Tormé, "The Velvet fog", mannen som skrev sangen i 1944 sammen med Bob Wells. Det er en vakker melodi, enkel, men samtidig sofistikert, og teksten er lettfattelig og smart på samme tid. Likevel trenger jeg ikke å høre nyinnspilte og likelydende versjoner hver jul, ofte av gamle rockere som har tatt croonerhatten på i anledning høytiden. Av og til blir man veldig glad når noen gjør noe nytt, i alle fall litt uærbødige versjoner av de gode gamle. Jeg hadde store forhåpninger til hva John Zorn kunne finne på da han ga ut et julealbum i 2011. Han har tross alt vært kurator for albumserien "Great Jewish Music", der Burt Bacharach, Marc Bolan og Serge Gainsbourg ble tolket på et helt spesielt vis av ulike samtidsmusikere. Jeg ble nokså overrasket da jeg hørte hans versjon av "The Christmas Song" med Mike Patton på vokal, en artist som heller ikke er redd for å tenke nytt. Nå skal det riktignok sies at albumet inneholder andre lytteopplevelser som er mer krevende, men versjonen de ga ut av "Christmas Song" var nokså tro mot originalen og tusenvis av andre versjoner.

I dag skal det handle om artister som ikke er bundet av tradisjoner når de gjør sine tolkninger av julesanger. The Drifters versjon av "White Christmas" i doowop-stil er kanskje ikke radikal i dag, men den var det da den kom i 1954. Den er lik den versjonen Elvis Presley gjorde noen år senere. Irving Berlin ble angivelig rasende da han hørte hva Elvis hadde gjort med sangen, noe som antagelig betyr at han aldri fikk med seg The Drifters' versjon.

En av de beste juleplatene er The Ventures' versjon av "Sleigh Ride" (skrevet av Leroy Anderson på 40-tallet). De beviste med dette at de tradisjonelle julesangene passer i enhver stilart, i dette tilfellet instrumental rock med surf-elementer. Bandets trommis utfører en formidabel jobb, mens gitaristen gjør alt han kan finne på for å sprite opp det som opprinnelig er et orkesterstykke.

 

Den meksikanske orkesterlederen Juan García Esquivel (1918-2002) foretrakk å gjøre versjoner av musikk folk kjente fra før. Slik kunne de legge merke til hvor finurlige hans arrangementer var. I 1996 kom juleplaten "Merry Christmas from the Space-Age Bachelor Pad" der bandet Combustible Edison fikk Esquivel i studio for å lage en introduksjon til en samling av julesanger han hadde spilt inn på  1950- og 60-tallet. Hans versjon av "White Christmas" er noe for seg selv. Musikken hans havnet i kategorien "easy listening", men den var likevel svært nyskapende. Esquivel er en ganske intens opplevelse og musikken nytes best i små doser.