1. luke

Det er jul! I alle fall advent. Det er på høy tid. Nå gjelder det å komme i gang, og det på en god måte. Senere er det rikelig med tid til å klage over «December do-gooders», sørge over cha cha-skoene du aldri fikk under treet, gremmes over enda et innslag på Kveldsnytt der noen fra BBS forteller hvor mange ganger betalingskortene er trukket siste døgn, eller minnes sjokket den gang du så pappa kysse nissen.

Men nå gjelder det altså å komme i gang. Jeg har i flere år laget julesamlere til venner og andre som ikke har bedt om det, så jeg vet hvor viktig det er med en medrivende start.

Er det noe som virkelig pisker opp julestemningen, er det Percy Faiths (1908-1976) versjon av «Happy Holiday». Originalversjonen har adskillig mer tekst, men Faith kutter den ned til det essensielle. Tittelen gjentas som et mantra ettersom melodien ruller fremover, og når perkusjonisten tar i litt ekstra mot slutten av låten, sender den i alle fall meg langt inn i transe, som etter en vill dervisjdans. Sangen er av Irving Berlin, og i likhet med «White Christmas» er den skrevet under 2. verdenskrig, noe som tilfører Bing Crosbys originalversjon et ekstra lag med sårhet. I Percy Faiths versjon fra 1966 virker 2. verdenskrig som et fjernt minne. Verden sto kanskje fortsatt i brann, men for Percy Faiths kjernepublikum så fremtiden lys ut, og lykken var å finne to oliven i martinien.

Lytt

Mange av oss som har lyttet til julemusikk lenge før desember, har kanskje tilstrebet et kaldt hjerte og analytisk avstand under lyttingen. Men nå kan man slippe hysteriet løs, og ingen gjør dette bedre enn The Four Seasons når de fremfører «Carol of The Bells», en sang som er basert på en folketone fra Ukraina. Platen er fra 1966 (Skjønt den muligens ble gitt ut først i 1962 med et annet cover).

Lytt

Man kan også velge å ta det mer kuli. Slik Granville Williams Orchestra gjør med «Santa Claus Is Ska-ing To Town». Dette er et orkester jeg vet svært lite om. Sangen er å finne på en lekker juleboks fra Trojan Records (med svært ujevnt innhold).

Lytt

Vi kan holde oss på Jamaica, nå med Byron Lee And The Dragonaires. De holdt på i mange år og ga ut juleplater både på 1960-tallet og på 80-tallet. Denne er fra 1966, året hovedpersonen i Daniel Clowes' tegneserie «MCMLXVI» mener var vårt kulturelle høydepunkt, siden har alt bare gått nedover. Jeg kom over denne versjonen av «Winter Wonderland» på samleplaten «Christmas Party with Eddie G.» Eddie G. viste seg å være TV-produsent og juleplatesamler Eddie Gorodetsky, som senere ble produsent for Bob Dylans radioprogram, «Theme Time Radio Hour». På platecoveret reklamerer Eddie G. med at «They put this record on at midnight, by 12.30 their lives were changed forever» og «the perfect holiday soundtrack for the party where your guests exchange more than just gifts!» Jeg likte platen fra første stund, men syntes likevel ikke feststemningen gikk i taket. Senere forsto jeg at dette var fordi jeg alltid hadde hørt på den i enerom. Første gang jeg satte den på med andre mennesker til stede, tok det virkelig helt av.

Lytt

Vi er i gang. Skulle noen fortsatt være nølende, avslutter jeg åpningen av luken med første spor på et album som burde vært i alle hjem der julen feires, «Booker T. And The MG'S in the Christmas Spirit». Og gjett hva? Også det albumet er fra 1966.

Lytt