Luke 6

I boken "Merry Christmas, Baby - Holiday Music from Bing to Sting" av Dave Marsh og Steve Propes (Little, Brown and Company 1993) står det en liste over 20 artister forfatterne skulle ønske hadde gitt ut en juleplate. Her finner vi blant andre Gene Pitney, Sam Cooke, Dick Dale and the Deltones, Ricky Nelson og Four Tops. (To år senere skulle Four Tops oppfylle forfatternes ønske). Marsh og Propes satt åpenbart ikke foran tv 21. desember 1960, da episoden "A Piano For the Fraternity" av komiserien "The Adventures of Ozzy and Harriet" ble sendt. Der sang nemlig Ricky Nelson "Jingle Bells", og det i en fenomenal versjon. Ricky ser og høres ut som han ikke bryr seg stort om hvor Blakken er på vei. Tar jeg ikke helt feil, er det James Burton som spiller gitar her. Innspillingen kom også på plate, jeg har den på en julesamler fra Rhino Records gitt ut på 80-tallet.

Lytt til Ricky Nelson

Min liste i dag handler om artister jeg var sikker på aldri ville gi ut en juleplate, men så gjorde de det på sett og vis likevel. Jeg kunne satset bibliotekskortet mitt på at Bob Dylan aldri ville gi ut noe innen genren. Sigbjørn Nedland spilte alltid "Three Angels" fra "New Morning" i sitt juleprogram, og det var godt tenkt. Men innerst inne visste vi at Dylan aldri kom til å gi ut en juleplate, det ville vært et brudd med decorum ¬ omtrent like passende som om en voksen mann gikk rundt med en tatovering der det sto "jeg hater skolen". Linjene i "She Belongs To Me" om at "For Halloween give her a trumpet and for christmas buy her a drum" var det nærmeste jeg trodde han ville komme. Multiinstrumentalist David Hidalgo visste ikke hva som ventet da han troppet opp i Dylans studio i 2009. "Er det et julealbum vi lager?" spurte han Dylan etter at innspillingen hadde holdt på en stund. "Jeg tror det", skal Dylan ha svart. Ikke bare spilte han inn et relativt pietetsfullt julealbum og ga inntektene til trengende, han stilte også opp med løshår i den vittige videoen til "Must be Santa".

Lytt og se

I Frank Zappa-biografien av Barry Miles står det at Zappa hatet julehøytiden. Ingen lydteknikere var interessert i å jobbe med ham i studio i julen, og Zappa måtte motvillig være sosial med familien rundt middagsbordet. Tre år etter hans død kom albumet "Joe's Xmasage" med musikk fra Zappas rikholdige arkiv. Der finnes sporene "Mousies First Christmas" og "Mormon Xmas Dance Party". I min enfoldige verden høres titlene ut som julesanger, selv om den ene angivelig er en dialog, mens det andre er et samtidsmusikkstykke.

En annen jeg ikke ventet noen juleplate fra, er Neil Young, men så viser det seg at heller ikke han er helt fremmed for høytiden. På "American Star's and Bars" har han låten "Star of Betlehem", som i alle fall har noe med julen å gjøre. Og da hans mangeårige musikalske partner, Ben Keith, ga ut "Seven Gates: A Christmas Album" i 1994, var Neil Young med på laget. Der sang han en flott versjon av "Les Trois Cloches" sammen med konen Pegi. Det er jo strengt tatt ikke en julesang, men bjeller kan jo lett assosieres med høytiden (selv husker jeg denne sangen best fra barndommen i versjonen til Benny Borg og Kirsti Sparboe).

Lytt til Neil og Pegi

Lou Reeds "Christmas in February" dukket ofte opp på julesamleplater en periode, men det er å trekke det litt langt å kalle den en julesang. Det er åpenbart ikke julen som er temaet der, tittelen til tross. Men han dukket opp for å synge "Blue Christmas" på et av McGarrigle/Wainwright-familiens juleshow.

Lytt til Lou og gjengen her

Det er med andre ord aldri godt å vite hvem som har nok høytid i seg til å gi ut et juleabum. Paddy McAloon fra Prefab Sprout fortalte i et intervju med Metro i høst at han har ferdigskrevne sanger til mer enn ett julealbum.

Selv en amoralsk hiphoper kan vise seg å være en juletradisjonalist. Ta for eksempel albumet "Christmas on Death Row" fra 1997. Det ble utgitt på hiphop-selskapet Death Row Records av diverse artister, til tross for at det ikke akkurat var fred og fordragelighet mellom artistene på selskapet. Coveret bærer bud om at det er en gangsterjul i vente. Snopp Doggy Dogg tøffer seg om livet i ghettoen på åpningssporet, men resten av albumet består av særdeles klissete versjoner av kjente julesanger, med mye mas om mistelteiner og mimring om bestemors julemat.

Det finnes dog en artist jeg helt sikkert vet ikke kommer til å spille inn noen juleplate: Morrissey. Han skriver i selvbiografien sin at "...radio vomits out its usual patchwork of puke-inducing Christmas songs".

Jeg avslutter med en tekstforfatter som en gang publiserte et hyllestdikt til Morrissey, og som har skrevet diktsamlingen med den beste tittelen noensinne ("I Hank Marvinned"), nemlig Martin Newell fra bandet The Cleaners from Venus. På "Christmas in Suburbia" fra 1993 synger han på morrisseysk vis:

We'll have cotton wool for snow
You can let the turkey go
I'm not killing over Christmas in suburbia
Any time

Lytt til Martin Newell