Luke 22: Årets kjøp

I Tor Åge Bringsværds «Syvsoverskens dystre frokost» er det en uforglemmelig scene der hovedpersonen har vært i en bokhandel og kjøpt en mengde bøker. Han får et sammenbrudd på fortauet utenfor. Mannen begynner nemlig å tenke på alt han skal lese, og hvor lang tid han har igjen i livet for å komme gjennom alt. Slik føler jeg det også når jeg sitter og blar gjennom samlingen med juleplater. I november følte jeg at jeg var tidlig ute, jeg skulle nok få spilt det meste. Så sitter jeg der nærmere jul og fikk ikke spilt mer enn en liten del av samlingen. En stund hadde jeg som mål å spille alt minst en gang, men det har jeg gått bort fra for lenge siden. Selv om jeg ikke har spilt annet enn julemusikk i halvannen måned, føler jeg at det har blitt for lite tid.

Her er noen av juleplatene jeg har kjøpt i år, noe som ikke betyr at de kom ut i år. 

Flaming Lips er et band som har gitt ut en mengde julesanger på ulike utgivelser. Dessuten laget de filmen «Christmas on Mars» i 2008, som jeg omsider har planer om å se i år. På høstens Record Store Day kom det ut en LP, «Atlas Eets Christmas», som opprinnelig ble utgitt i 2007. Artisten var en kvinnelig iraksk pianist og sanger, Imagene Peise, som angivelig begikk selvmord i 1978. Mange utrolige ting har blitt gjenoppdaget på plate de senere år, så jeg var beredt til å tro på denne historien. Men klistremerket på platen indikerte at det var en Flaming Lips-utgivelse. Selv om det altså er Flaming Lips som står bak, låter det mer som den fiktive Imagene Peise. Det knitrer over julecocktailjazzen som man kunne forestilt seg spilt i en hotellbar i Tikrit i fredelige tider. Dette er en plate jeg definitivt skal høre mer på, foreløpig har det blitt et par runder på side 1.

Christmas Laughing Waltz

En annen juleplate jeg kjøpte i år, var Kingston Trios «The Last month of the Year» fra 1960. Platen ble en salgsmessig fiasko i sin tid, og var i mange år vanskelig å få tak i. Den gjennomsnittlige folk music-fan i 1960 var nok preget av et større alvor enn personer som kjøpte Ray Conniff.  Derfor finner man ingen billige kommersielle gimmicks her i gården, men en nøktern feiring av høytiden. Nok et av årets gode kjøp:

Kingston Trio The White Snows of Winter

Årets mest etterlengtede utgivelse må være juleplaten til  Mark Kozelek. Selv kjenner jeg ham mest av rosende omtale, men lite til musikken. Platen er innkjøpt, men i likhet med fjorårets utgivelse av Bad Religion, har jeg ennå ikke hørt den. Jeg satser i alle fall på at denne sangen er representativ, med et flott snakkeparti hentet rett fra "A Charlie Brown Christmas":

Christmas Time is Here

I luke 24 går jeg gjennom flere av årets innkjøp.