Luke 5

De fleste platesamlere med en forkjærlighet for aparte musikk kjenner til fenomenet "Song-poems". I vår betydning av ordet er dette tekster noen godtroende personer har betalt profesjonelle musikere for å lage musikk til - i håp om en fremtid i musikkbransjen. Svindel kan det kalles, bortsett fra at de godtroende tekstforfatterne tross alt satt igjen med en plate, som nok var mer enn deres talent fortjente. Opplegget var slik: Det ble reklamert i blader om at et musikkforlag trengte tekster, dikt intet mindre, og de ba håpefulle om å sende inn sine verk for inspeksjon. Disse ble selvfølgelig stemplet som dugelige nok til å spilles inn på plate, men først måtte tekstforfatteren betale et visst beløp. Deretter fikk de en plate i posten, men de visste ikke at den samme melodien kanskje var brukt på mange andre tekster. Musikerne og vokalisten (som gjerne hadde en mengde pseudonym til ulike innspillinger), gjorde det hele så kostnadseffektivt som mulig og spilte inn en mengde låter i løpet av en session.

Musikalsk var innspillingene ingen stor opplevelse. Hvem ville vel kaste vekk en god melodi til dette formålet? Tekstforfatterne man tiltrakk seg var folk uten store lyriske evner. Samtidig er det noe rørende ved disse til tider ubehjelpelig forsøkene på å skrive en slager, og det er noe beundringsverdig ved vokalistene som formidlet materialet med alvorlig mine. 

Det oppsto mange nye julesanger som følge av annonsene. Flere av disse er samlet på albumet "Daddy, Is Santa Really Six Foot Four - The American Song-Poem Christmas", som kom ut på  Bar None Records i 2003. Her finner vi titler som "The Rocking Disco Santa Claus" "Jolly, jolly Santa Claus" og "The Peppermint Stick Man".

Det musikalske og lyriske høydepunktet er for min del "Christmas Time Philosophy", innspilt av en artist med det litt kronglete navnet Norris the Troubadour, Seaboard Coastliners. Hans bidrag kunne vært passabel på albumet til en middels god visesanger:

Christmas Time Philosophy

Den mest kjente anekdoten om "Song-Poems" omhandler tenåringen John Trubee som laget en bisarr tekst i 1975 om en syretripp og Stevie Wonders erigerte penis. Han sendte den inn til et musikkforlag i Nashville som averterte etter tekstforfattere. Han ventet å få den i retur, men tvert imot, den ble antatt mot en lite innspillingsgebyr på 80 dollar. Han betalte og fikk en plate med et slapt countryarrangement som teksten ble sunget over, men de hadde endret alle referanser til Stevie Wonder, og i stedet skapt det som skulle bli en legendarisk låt med tittelen "Blind Man's Penis". 

Men her holder vi oss til julesangene, og en annen favoritt er "Santa Came on a Nuclear Missile", sunget av Heather Noel. Tittelen i seg selv er oppsiktsvekkende, og melodien er en av de mer forseggjorte innen denne undergenren av julemusikken.

Santa Came on a Nuclear Missile

Som med så mye av kuriøs musikk er det på mange måter mer interessant å lese om det enn å faktisk høre på det. Det holder å spille platen et par ganger hver jul. Men det finnes flere bra spor her, og jeg avslutter med The Sisterhood og den tilnærmet sensuelle "Christmas Treat, Peppermint".

Christmas Treat, Peppermint