Luke 1

Så er vi i gang igjen, den tredje jul på rad med vrøvling om pop, eller nærmere bestemt om julemusikk. Det er 1. desember og selv ikke den mest humørløse person kan hevde at det er for tidlig å spille juleplater.

Kylie Minogue, Sharon Kings and the Dap-Kings og Tony Hadley fra Spandau Ballet er noen av artistene som er ute med juleplater i år. Og jeg som ennå ikke har fått kjøpt Erasures album fra 2013. Eller "Only Yule" med Flying Pickets fra 2010.

Det er muligens for sterkt å hevde at det å samle på juleplater er et kall. Det er snarere noe man ikke kan hjelpe for. Jeg har sett personer som egentlig ikke er noe glad i julen, som gledelig ville jobbet doble skift på julaften om de hadde hatt sjansen, men som likevel har blitt infisert av juleplategalskapen. Kanskje har de i utgangspunktet bare kjøpt en juleplate eller to av en artist de liker. Før de skjønner hva som har skjedd, bruker de en stor del av disponibel inntekt på å kjøpe julemusikk, og de fantaserer om å eie enhver juleplate som noen gang er laget.

Ta for eksempel Bill Adler, som tidligere var direktør i Def Jam Recordings. Han er jødisk og hadde ingen juletradisjoner før han giftet seg med en kvinne som feirer høytiden. Julesanger om Jesus er han ikke særlig glad i, men han har bygget seg opp en anselig samling juleplater. Siden 1982 har han laget samlinger med årets nye oppdagelser. Her ligger hans julesamler fra 2013.

Jeg tenkte å starte årets første luke stille og forsiktig med en av årets store oppdagelser for min del. (Den største oppdagelsen lar jeg ligge, for den blir forhåpentlig neste års utgivelse på Nordpolen musikklubb). Regelmessig gjør jeg nettsøk på ulike artister for å se om det et eller annet sted i diskografien deres finnes noe julerelatert. Og det gjør det jo ofte. Derfor visste jeg at det fantes et radioprogram med den eksentriske jazzmusikeren Sun Ra fra 1. juledag 1976, der han leste poesi og spilte musikk, uten at det hadde noe spesielt med julen å gjøre. Så ble jeg helt oppslukt en periode av instrumentallåten "It's Christmas Time" av jazzbandet The Respect Sextett (låten finnes dessverre ikke på youtube). Jeg sjekket coveret for å se hvem som hadde skrevet låten: Sun Ra og Alton Abraham sto det der.

Det viste seg at dette var en innspilling fra 1950-tallet på selskapet El Saturn Records, som Sun Ra var med på å drive. The Qualities heter gruppen. Så vidt jeg vet er ikke Sun Ra med blant sangerne i denne doo wop-gruppen, men han er angivelig produsent for den sparsomt instrumenterte sangen:

The Qualities "It's Christmas Time"


Og som det ofte skjer med julemusikk, dukker sangen opp i en ny sammenheng. Yo La Tengo ga den ut på ep'en "Merry Christmas from Yo La Tengo" i 2002, i en riktig sjarmerende versjon:

It's Christmas Time

Forresten, jeg har oppdaget noe mer siden sist. Tidligere har jeg hevdet at Burt Bacharach og Hal David aldri skrev en julesang sammen, bare hver for seg. Nylig kjøpte jeg boken "Burt Bacharach, Song by Song" av Serene Dominic, der jeg lærte at det faktisk finnes en julesang signert Bacharach og David. Den er i musikalen "Promises, Promises" (basert på Billy Wilder-filmen "The Apartment") fra 1968. På denne tiden var låtskriverparet på toppen av karrieren, og musikalen ble en stor suksess med mange kjente låter. Dessverre er "Christmas Day" bare en ubetydelig wienervalsaktig sak brukt i en transportetappe i andre akt. Det er mulig den kunne blitt til noe i et annet arrangement, men slik den fremstår her er det en grunn til at jeg aldri har hørt om den før. Men en morsom oppdagelse var det uansett:

Christmas Day