Luke 14

I fjor jul hørte jeg Marit Larsen i en slags debatt på radio om julemusikk. Hun mente at det hadde vært fint om juleplater ble laget av artister på vei oppover, ikke senere når de skulle redde en sviktende karriere. Med andre ord burde Billy Idol gitt en juleplate i 1977 eller 1983, ikke i 2006. Roderick Stewarts juleplate skulle helst kommet rundt 1971, ikke i 2012. Eksemplene kunne vært flere. I dag skal det derimot handle om band som ga ut juleplater tidlig i karrieren.

Alle som klikket seg inn på NME i begynnelsen av 2008, la fort merke til at musikkavisen var svært begeistret for bandet Glasvegas. I september samme år kom bandets selvtitulerte album, og musikkjournalistene i Norge og Storbritannia var enstemmige i sin hyllest. Det er allsangvennlig stadionrock, men fra Glasgows dystre side, der presangen du fikk til jul neppe kommer med byttelapp. Det synges på tykk dialekt om sosialarbeidere og om fedre som har forsvunnet et eller annet sted på veien. Trommisen holdt takten på enklest mulig måte. Og kanskje var dette en del av magien. Da de fikk inn en svensk trommis med større rytmisk repertoar, ble de mer et ordinært rockeband

“A Snowflake Fell (and It Felt Like a Kiss)” ble utgitt 1. desember 2008. Tittelen henspiller selvsagt på Phil Spectors kontroversielle "He hit me (and It felt like a Kiss). Platen ble delvis innspilt i Transylvania i Romania. Den klokker inn på 21 minutter og 52 sekunder, og er rett og slett en klassiker. Bandet åpner forsiktig med den vakre «Careful what you wish for» − et godt råd, både rundt juletider og ellers. Den går over i en sang med sterk språkbruk i julemusikksammenheng: «Fuck You, It’s Over». Denne julen skulle bli annerledes, synger vokalist James Allan, men «Now you're dead to me». Han synger som om han mener det, over et enkelt, men effektivt komp.

Glasvegas: Fuck you, it's over

Vinteren 2009 spilte bandet på Rockefeller i Oslo, og det ble en kort opplevelse. Etter 55 minutter gikk bandet av scenen for godt, og de fleste følte seg noe snytt. (Personlig reagerte jeg mest på at James Allan gikk i singlet på scenen. Ingen bør gå i singlet på scenen, og helst ingen andre steder heller). Glasvegas andre album fikk en del bra kritikker da det kom, men i ettertid virker det som alle er enige om at det er en flopp. Bandets tredje album har heller ikke løftet dem tilbake til den posisjonen de hadde i 2008. Mye kan tyde på at det er det første albumet og juleplaten som kommer til å stå igjen som bandets mesterverk. Det er sjelden du hører så helhetlig juleplate som “A Snowflake Fell (and It Felt Like a Kiss)”. Sangene formidler en del sammensatte følelser rundt julen. De klarer å blåse nytt liv i en gammel traver som "Silent Night" sammen med et rumensk kor, og samtidig er platen så lite julete at den kan spilles resten av året uten at omgivelsene reagerer. Jeg satte tidligere tittelkuttet "A Snowflake Fell (And It felt like a kiss)" opp på listen over tidenes 100 beste juleinnspillinger. Derfor velger jeg her "Cruel Moon" fra albumet:

Glasvegas: Cruel Moon

Året etter My Morning Jackets debutalbum kom i 1999, ga de ut en minijulealbum som heter vekselsvis "My Morning Does Christmas Fiasco Style" og "We Wish You a Merry Christmas and a Happy New year". Åpningssporet her, "A Xmas Curtain", havnet også på min liste over tidenes 100 beste julelåter. "Xmas Time is Here again" er et annet sterkt spor på albumet som består av fem egenskrevne låter pluss "New Morning" av Nick Cave og "Santa Claus is Back in Town", av Leiber og Stoller, som Elvis spilte inn.

My Morning Jacket: "Xmas Time is Here again"