I filmen møter vi en familie fra øvre middelklasse, og problemene de strir med må ha fortonet seg som ren luksus i 1944. Klarer de å fremskynde middagen med en time, slik at husets eldste datter kan motta en rikstelefon fra en frier i New York? Og hvem skal føres opp på ballkortet?
Den største krisen er farens plan om å flytte hele familien til New York, kort tid før den store verdensutstillingen i St. Louis. Det er dette som er bakgrunnen for det mest minneverdige øyeblikket i filmen. Esther, spilt av Judy Garland, kommer hjem fra juleball, og går opp til sin ulykkelige lillesøster og trøster henne med å synge "Have Yourself a Merry Little Christmas", en av de tre store julesangene skrevet under 2. verdenskrig ("White Christmas" og "I'll Be Home for Christmas" er de to andre). Like etter løper lillesøsteren ut og slår hodet av snømennene i hagen. Det er en nesten sjokkerende sterk scene.
"Have Yourself a Merry Little Christmas" er en sang med et mørke det ikke finnes dekning for ellers i filmen. Med en gang sangen begynner må kinopublikummet ha skjønt at nå var det ikke lenger St. Louis i 1903 det handlet om. Det den problemfylte samtiden Garland synger om. Nå var de tilbake til alt det de hadde hørt om på filmavisen før hovedfilmen: Rasjonering, krigsobligasjoner og kamper i Europa og i Stillehavet. Og savn etter personer man håpet ville komme tilbake i live.
Judy Garland ville at teksten skulle skrives om, hun syntes den var for deprimerende. Det var et lykketreff, for da forsvant referansen til flyttingen til New York, og sangen var ikke lenger så bundet til filmens univers.
Mange julesanger er vemodige og melankolske, men "Have Yourself a Merry Little Christmas" er rett og slett dyster, i kontrast til, eller kanskje tvert i mot underbygget av, den nydelige melodien. Vel sier sangen at det finnes et håp, den problemfylte tiden er snart over, livet vil bli slik som det var i gullalderen. Hvis skjebnen vil det slik. Men inntil da gjelder det bare å overleve som best man kan, "muddle through somehow". Men hvordan? Det gir sangen klokelig ingen svar på.
Judy Garland: Have Yourself a Merry Litte Christmas
Det var akkurat dette med "muddle through somehow" Sinatra ville ha endret da han sang sin berømte versjon på "A Jolly Christmas from Frank Sinatra", og nok en gang gjorde tekstforfatter Hugh Martin det han ble bedt om. «Hang a shining star upon the highest bough» ble den nye linjen, som låter bra nok det, men noe har definitivt gått tapt med endringen.
Frank Sinatras versjon er nok den aller mest kjente. Pussig nok var det først i 2014 at låten kom inn på den amerikanske topp 100-listen, og da i Sam Smiths versjon. Men jeg må si at Chris Isaaks versjon fra 2004 nok er min favoritt. Han er smart nok til både å synge den opprinnelige og den reviderte tekstlinjen. Han får frem alvoret i sangen, samtidig som han tar det hele med en stoisk, tilbakelent ro:
Chris Isaak: Have Yourself av Merry Little Christmas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar