Luke 20

I helgen var jeg endelig på julekonsert, The Source of Christmas på Cosmopolite. Jeg har planlagt å se dette juleshowet i årevis, men i slutten av desember kommer det alltid noe i veien. Men i år hadde jeg bestemt meg lang tid i forveien, og ingenting skulle hindre meg. The Source spilte sammen med  et seksmanns orkester fra Egypt, en indisk musikerfamilie som spilte "Jul i Svingen" på blant annet sitar, og to bulgarske folkesangere pluss flere andre gjesteartister. Det var akkurat det jeg trengte. Showet ga meg troen på menneskeheten igjen, slik enhver god julekonsert skal. Det er ikke sikkert følelsen varer helt til nyttår, men foreløpig funker det.

Det kan være denne fornemmelsen er preget av at jeg leser "Fra krig til krig", biografien om C.J. Hambro, for tiden, men det virker ofte som om dette er julen 1939. Verden er i en sørgelig forfatning, og katastrofen ser hele tiden ut til å være nært forestående. Å lytte til juleplater innebærer som oftest en viss grad av eskapisme, men av og til er det vanskelig å oppnå den forventede flukten fra virkeligheten. Det føles absurd å sitte og lytte til Lynn Andersons "Ding-o-Ling the Christmas Bell" mens ekstremværet herjer utenfor.

The Source of Christmas fikk meg altså til å se med mildere øyne på denne jammerdalen. Og det fikk meg til å tenke på forbrødringen mellom tyske og engelske soldater 1. juledag 1914. Men først måtte jeg sjekke om denne hendelsen virkelig inntraff. Det meste som en gang gjorde historiefaget interessant, blir med tiden påvist å høre fiksjonen til. Brutus drepte ikke Cæsar, Marie Antoinette sa aldri det om kake. Men jeg er glad for å se at våpenhvilen og minglingen mellom soldatene virkelig fant sted. Flere steder ved fronten sang de julesanger sammen og utvekslet gaver (om de virkelig spilte fotball mot hverandre, virker dog å være mer usikkert).

Første gangen jeg hørte om denne hendelsen, var i barndommen da Paul McCartney ga ut "Pipes of Peace". Det er ikke en julesang, men singelen kom ut i desember, så jeg synes det er på sin plass ta den med her. Jeg synes fortsatt at Paul McCartney gjør en god skuespillerjobb i videoen:

Paul McCartney: Pipes of Peace

Andre musikere har også skildret våpenhvilen 1. juledag 1914. The Royal Guardsmen ble inspirert til "Snoopy's Christmas" i 1967:

"Snoopy's Christmas"

Visesangeren Mike Harding er mer kontemplativ i sin "Christmas 1914":

Christmas 1914

Den amerikanske visesangeren John McCutcheon tolker de samme hendelsene i "Christmas in the Trenches",

John McCutcheon "Christmas in the Trenches",

Og til slutt tar jeg med låten Garth Brooks skrev med Joe Henry om denne juledagen for 101 år siden:

Garth Brooks: Belleau Wood