luke 11

Sommeren 1989 kjøpte jeg "Lincoln" av They Might Be Giants, et album som da var nesten ett år gammelt. Jeg regner det fortsatt som et av mine favorittalbum (topp 500 i alle fall!). På denne tiden var bandet en duo bestående av John Flansburgh og John Linnell. Selv om de bare var to musikere, kjente de ingen begrensninger musikalsk eller lyrisk. De laget utrolig fengende og korte poplåter som var fulle av påfunn, og som vandret gladelig inn i irrganger de ikke alltid kom ut av. Tekstene var som oftest absurde.

Et av sporene på "Lincoln" het "Santa's Beard". Det er forsåvidt en av de mer streite låtene på platen, og historien er nokså lettfattelig, om den slitsomme husgjesten som tar med seg nissedrakten når han kommer på besøk. Hovedpersonens kone er mer enn begeistret over å få sitte på nissens fang.

Utover 90-tallet begynte låten å dukke opp på julesamleplater, noe jeg syntes var latterlig. Jeg hadde hørt låten for første gang en sommer, og til tross for tittelen ikke tenkt på jul i det hele tatt.

Men selvsagt er det en julesang, og da They Might Be Giants i 2001 ga ut en ep med julesanger, var den på plass.

They Might Be Giants: Santa's Beard

Holidayland består av fem spor, og de er over på litt under tolv minutter. Platen er et oppsamlingsheat av julesanger de har spilt inn med ujevne mellomrom. Åpningssporet er "Santa Claus" av The Sonics. Det er helt sikkert en fristende sang å spille, men å overgå The Sonics er ikke lett, derfor blir den aldri det optimale åpningssporet. Deretter følger nevnte "Santa's Beard". "Feast of Lights" er en Chanukka-sang, og den bittersøte skildringen av den jødiske lysfesten er et av de beste sporene på platene. Den var opprinnelig bare tilgjengelig på et mp3-album man fikk via en abonnementsordning. Her er den i en sjarmerende konsertversjon:

They Might Be Giants: Feast of Lights

Mono Puff heter sideprosjektet til John Flansburgh, og på albumet "Unsupervised" i 1996 hadde han med låten "Careless Santa". Det er kanskje den mest originale av sangene på "Holidayland". Melodien er noe aparte, og teksten er en typisk TMBG-historie om julen, et bankran og en brukket arm.

Mono Puff: Careless Santa

Siste spor på platen er spilt inn på en lydprøve i 1993, da bandet sluttet å være en duo og fikk med seg flere musikere. Det er den tradisjonelle tyske sangen "O Tannenbaum", som vi på uærbødig vis i Norge gjorde om til "En busssjåfør". Det låter som et band i et jødisk bryllup, en sakte danselåt før de guffer opp med Hava Nagilah. Teksten synges på lydskrifttysk.

"Holidayland" godt kunne vært lenger, for bandet brukte ikke opp hele julematerialet sitt. De har i alle fall spilt inn to julesanger til, "Christmas Cards" og "We Just Go Nuts At Christmas Time".

Jeg har falt litt av They Might Be Giants de siste 15 årene, men de ser ut til å være like produktive som før. Den dagen de står klar med et helt julealbum, drar jeg gjerne frem sjekkheftet.