Folkloristen Alan Lomax er kjent for den enorme mengden med
folkemusikk han samlet inn fra hele verden. Naturlig nok var det også en del julemusikk blant dette. På 1950-tallet hadde han et syv år
langt opphold i Storbritannia, der han blant annet gjorde en mengde musikkreportasjer for BBC
radio. Julen 1957 fikk han grønt lys for en ambisiøs direktesending som skulle foregå på
selveste 1. juledags formiddag, der han skulle presentere innslag med julemusikk og -tradisjoner fra ulike deler av Storbritannia.
Etter at hallomannen har introdusert programmet på Queen’s English, fortsetter programmet med lykkeønskninger på dialekter fra hele øyriket − i tillegg til gælisk. De medvirkende presenterer alt de har på
lager av ceilidhs, wassailing og andre gamle tradisjoner som neppe ble holdt i hevd i
stor grad selv den gang. Men det blir også spilt litt ungdommelig skifflemusikk. Alan Lomax satt selv i studio i Birmingham, derfra holdt han kontakten med de syv stedene i Storbritannia der en rekke mer eller kjente folkemusikere ventet. Blant de kjente finner vi Ewan MacColl, Shirley Collins, Dominic Behan og Peggy Seeger. Allerede den gangen var Storbritannia multikulturelt, her serveres også musikk fra Trinidad og Ghana. Lomax tillater seg også å komme med følgende betimelige spørsmål: "Why can't we give each other the things we want, instead of guns and atom bombs?"
Hvis sendingen virkelig er så live som det fremstilles, er det imponerende hvor gode overgangene er. Jeg har hørt mer klossete direktesendinger fra moderne tid. Hvor mange som hørte dette på direkten aner jeg ikke, det var nok
smalt til tross for at det ble sendt i beste sendetid. Det sto kanskje på i bakgrunnen mens barn lekte med gavene sine, kvinner tilberedte mat og menn ventet på at puben skulle holde åpent noen få timer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar