Luke 19: Jingle Bell Rocks!

Dokumentarfilmen "Jingle Bell Rocks!" starter som en thriller. Filmskaper Mitchell Kezin ankommer platebutikken Amoeba rett før stengetid (hvorfor så sent?), og andpusten finner han frem til juleplatene. Han begynner å lete hurtig gjennom bunkene, plukker ut en del godbiter, samtidig som han klager over at det helt sikkert finnes mer som betjeningen ikke har lagt ut. En stemme over høytalerne forteller at butikken straks stenger, samtidig som Kezin finner i gulvhøyde en ny seksjon med plater. Frustrasjonen er lett å leve seg inn i. Jeg tror knapt jeg har vært så sterkt berørt av en åpningssekvens i en film noensinne.

Nat King Coles tåreperse "The Little Boy That Santa Claus Forgot" går som en rød tråd gjennom filmen, for det var denne låten som startet samlemanien for filmskaperen. En moderne dokumentarfilm krever en personlig vinkling, og låten betydde mye for ham siden han var et barn med en fraværende far. Han intervjuer artisten A Girl Called Eddy, som har gjort en versjon av låten, og Kezin oppnår en slags katarsis mot slutten av filmen da en gjeng karibiske musikere gjør sin versjon.

Det største øyeblikket for meg er sekvensen der ulike samlere snakker om juleplatene sine. Jeg har en følelse av at dette var en vesentlig del av filmen på et tidspunkt, men at det kanskje ble sett på som for smalt for et større publikum. Nå vises det med split screen som en nødløsning, slik at fire samlere viser og forteller samtidig. Jeg håpet at det skulle kommer mer av dette på dvd-utgaven, men nei dessverre. Ekstrasporene er en smule skuffende.

Folkene Kezin møter er relevante skikkelser i julemusikkhistorien: Bob Dorough som fremførte og skrev "Blue Xmas (To whom it may concern)" med Miles Davis, og Bill Adler som ba RUN-DM.C. om å lage en julelåt til den første "A Very Special Christmas" i 1987 (altså selveste "Christmas in Hollis"). Vi får også møte Run (Joseph Simmons) fra Run-D.M.C., som heldigvis ser ut til å ha finansene ordnet etter årene i musikkbransjen. Dessuten har Kezin intervjuet enken etter Chris Dedrick fra The Free Design. Hun tar filmskaperen med til et lager der hun har satt en del The Free Design-plater. Kezin må prøve å beholde verdigheten i møtet med den sterkt sørgende enken, samtidig som han er himmelfallen over omsider å se det ytterst sjeldne albumet "The United States Air Force presents The Now Sound of Christmas", der The Free Design har med den usedvanlig flotte "Close Your Mouth, it's Christmas". Jeg føler det blir litt mye hyperbol om dagen, men denne låten kan ikke omtales med nøkterne ord. "Close Your Mouth, it's Christmas" finnes ikke på strømmetjenester, heldigvis har vi YouTube.

Alan Zweigs dokumentar fra 2000, "Vinyl", er den definitive filmen om platesamling. "Jingle Bell Rocks" når ikke de høyder, den er mer springende, noe som ikke er så rart siden den er blitt laget i rykk og napp gjennom flere år. Men den gir meg virkelig troen tilbake de gangene jeg ikke orker tanken på å dra nok en juleplate inn i huset.