Luke 24: Året som var

2016 må kunne sies å være et middels år for julemusikk. Blant de mer kommersielle artistene ser vi at Kylie Minogue virkelig slår seg opp som en ren juleartist. Fjorårets juleplate kom i ny utgave med ekstralåter, og juleshowene hennes i Royal Albert Hall ser ut til å bli en årlig foreteelse. Selv holder jeg en knapp på årets juleplate fra Kacey Musgroves, "A Very Kacey Christmas".

En trend de siste årene er at artister slipper julesanger digitalt et godt stykke ut i desember. I fjor skrev jeg om They Might be Giants mange bidrag til julen, og de dukket jammen opp igjen i år. (Men The Flaming Lips og The Both uteble). Årets bidrag fra TMBG kom 15. desember og heter "Christmas in the Big House".

Duoen She and Him ga ut sin andre juleplate i år, og selv om jeg likte den første, trengte jeg ikke mer. The Killers har gitt ut en julesingle hvert år siden 2006, der inntektene i sin helhet går til bekjempelse av Aids i Afrika. I år samlet de låtene på et album, "Don't Waste you Wishes", som ble solgt fra bandets hjemmeside. Den kom inn døren rett før julaften, så jeg har ikke fått kartlagt den ordentlig. Så langt har de ikke overgått den første singelen de kom med i 2006, "A Great Big Sled", der Toni Halliday fra Curve bidrar:

Ellers er det mest juleplater med arkivmateriale jeg har plukket opp i år. "Christmas in France" av Les Petits Chanteurs De Versailles er definitivt det flotteste platecoveret jeg har sett på en stund. Jeg aner ikke når platen er gitt ut, ikke engang Discogs har den informasjonen, men coverbildet ser ut som det er fra årene etter 2. verdenskrig. En familie går over en snølagt mark og samler ved, noe som er en fransk juletradisjon ifølge coverteksten.

I år plukket jeg for første gang også med meg en juleplate fra et såkalt lydbibliotek, altså et sted man kunne hente ferdig innspilt musikk som skildrer ulike stemningsnivåer. "Active and tuneful with sleigh bells" beskrives en av låtene som. Det var særlig film-, tv- og reklamebransjen som benyttet seg av denne musikken, som for et moderat beløp kunne brukes uten ytterligere royaltyutbetalinger. "Christmas and children seasonal and novelty sounds" heter platen som kommer fra "de wolfe catalogue of recorded music". Det finnes gull på slike plater, men kanskje ikke akkurat denne. Men den gir en følelse av å vandre gjennom et bugnende supermarked anno 1972, og det er jo ikke den verste følelsen musikk kan frembringe.

Storbandmusikk er en ganske underkjent genre blant mange fra the in crowd. Det er nokså urettferdig, for det er ikke noe satt ved den musikken. Arangementene er ofte helt koko og vilt originale. "The Classic Big Band Christmas Album" var et mine beste kjøp i år. Her er det ikke bare julesanger, men vintersanger også, fra 1930- til 1950-tallet. Et eksempel fra platen er "(Don't Wait Till) The Night Before Christmas" av Eddy Duchin and His Orchestra.

Jeg skrev tidligere om gode samleplater, og også i år dukket det opp en fantastisk samler. Det tyske selskapet Bear Family ga ut forseggjorte "Big City Christmas" med undertittelen "30 Groovin' And Croonin' Christmas Tunes". Her lærte jeg blant annet at Eartha Kitt kom med en oppfølger til "Santa Baby" i 1954, som het "This Year's Santa Baby".