Tittelen er tatt fra Ron Sexsmiths korte og konsise låt om julens idealer som er så vanskelige å leve opp til.
Platen fikk blandet kritikk, noe som synes svært urettferdig. Det er svært lite bruk av harelabb fra artistene her. Artistene klarer stort sett å gjøre noe nytt av de kjente julesangene de covrer, og det egenskrevne materialet holder høy kvalitet, som "12.23.95" av Jimmy Eat World.
Høydepunktet på platen er Neil Finns "Sweet Secret Peace", som må være en av de få gangene man kan kalle noe "Beatles-aktig" uten å mene at det står noe tilbake for The Beatles.
Maybe this Christmas solgte bra. Julen 2003 forsvant uten av jeg kjøpte "Maybe This Christmas Too", og det gjorde ikke så mange andre heller. Den havnet aldri på salgsbarometeret noe sted.
Likevel ble den et ny plate i 2004. "Maybe this Christmas Tree" ble den siste, men den vitnet ikke om dårligere bidrag. Danske The Raveonettes åpner med "The Christmas Song", som er deres egen låt, ikke den amerikanske standardlåten. Ut fra mitt kjennskap til den danske duoen er dette rett og slett det beste de noen gang har gitt ut. Snakk om å være best når det gjelder.
The Raveonettes ga ut fire andre andre julelåter på en ep i 2008, som bare ble utgitt digitalt. En av låtene her var Darlene Loves "Christmas (Baby please come home). På "Maybe This Christmas Tree" er det Death Cab for Cutie som griper fatt i denne låten. De tar ned tempoet og viser at det grepet fungerer veldig bra. Et annet høydepunkt for meg er Belasana med "Bittersweet Eve". Det er angivelig et pseudonym brukt for anledningen av musikeren Brett Detar (låten er for tiden ikke er tilgjengelig på YouTube).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar